Studiens tittel og forfattere

The effect of spinal manipulative therapy and home stretching exercises on heart rate variability in patients with persistent or recurrent neck pain: a randomized controlled trial

Anders Galaasen Bakken, Andreas Eklund, David M. Hallman & Iben Axén

Kort sammendrag

Denne artikkelen er den andre av totalt tre artikler som undersøker effekten av leddbehandling og daglige tøyeøvelser hjemme på smerte, funksjon, og HRV hos pasienter med langvarig nakkesmerte. Sammenhengen mellom endring i smerte og endring i HRV vil også bli undersøkt.

Metode

Datainnsamlingen ble gjort i fem kommunale klinikker i Stockholm. Alle klinikkene bestod av flere yrkesprofesjoner, valgt for å redusere en eventuell forutinntatt forventningseffekt ved å rekruttere pasienter i en klinikk bestående av èn yrkesprofesjon.

Pasienter med langvarig nakkesmerte ble primært rekruttert gjennom annonsering i lokalavisa og nyhetsbrev fra klinikken. Begge gruppene fikk reservert 4 behandlingstider hos en kiropraktor i klinikken, der kun intervensjonsgruppen fikk leddbehandling. Kontrollgruppen fikk en normal undersøkelse og samtale, uten passiv behandling. Begge gruppene fikk tøyeøvelser til å bli utført daglig hjemme.

Utfallsmålet var HRV, en biomarkør på balansen i det autonome nervesystemet. Målingene ble utført ved bruk av EKG i forkant av studien, etter 2, og etter 4 behandlinger.

131 pasienter ble randomisert til to grupper. Alla var blinde til hvilken intervensjon den andre gruppen fikk. Kiropraktorene kunne ikke være blinde da de utførte intervensjonen. Forskerne som samlet inn data var uvitende om hvilken gruppe pasientene tilhørte.

Resultater

66 pasienter ble randomisert til intervensjonsgruppen, 65 til kontrollgruppen.

Alle pasientene rapporterte at de gjorde tøyeøvelsene minst 10/14 dager.

Begge gruppene opplevde lett usignifikant forverring i HRV under to uker, men ingen statistisk forskjell mellom gruppene ble observert. Mulig forklaringer på resultatene kan være at behandlingsperioden er fort kort for å plukke opp eventuelle langvarige endringer i HRV hos denne pasientgruppen, og at andre faktorer, slik som stress og følelser, har en større påvirkning på HRV enn manuell behandling.

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis

Daglige tøyeøvelser med og uten fire sesjoner med leddbehandling over to uker viste ingen forskjell i hjerterytmevariabilitet (HRV) mellom gruppene for personer med langvarig nakkesmerte.

Resultatene står i kontrast til tidligere undersøkelser som har vist en direkte effekt på HRV etter manuell behandling.

For pasienter med langvarig nakkesmerte er ikke en direkte effekt på HRV av manuell behandling overførbar til måling over to uker, og den kliniske verdien av å undersøke HRV i direkte forbindelse med manuell behandling er begrenset.

Vil du lese hele artikkelen? Den finner du her.

Stipendiat Anders Galaasen Bakken er ute med ny publikasjon i BMC Musculoskeletal disorders

Studiens tittel og forfattere

The effect of two weeks of spinal manipulative therapy and home stretching exercises on pain and disability in patients with persistent or recurrent neck pain; a randomized controlled trial

Anders Galaasen Bakken, Andreas Eklund, Anna Warnqvist, Søren O’Neill & Iben Axén 

Kort sammendrag

Denne artikkelen er den første av totalt tre artikler som vil undersøke effekten av leddbehandling og daglige tøyeøvelser hjemme på smerte, funksjon, og hjerterytmevariabilitet (HRV) hos pasienter med langvarig nakkesmerte. Til slutt vil også sammenhengen mellom endring i smerte og endring i HRV for hele studiepopulasjonen bli undersøkt.

Metode

Datainnsamlingen ble gjort i fem kommunale klinikker i Stockholm. Alle klinikkene bestod av flere yrkesprofesjoner, valgt for å redusere en eventuell forutinntatt forventningseffekt ved å rekruttere pasienter i en klinikk bestående av èn yrkesprofesjon. Pasienter med langvarig nakkesmerte ble primært rekruttert gjennom annonsering i lokalavisa og nyhetsbrev fra klinikken. Begge gruppene fikk reservert 4 behandlingstider i klinikken, der kun interventionsgruppen fikk leddbehandling. Kontrollgruppen fikk en normal undersøkelse og samtale, uten passiv behandling. Begge gruppene fikk tøyeøvelser til å bli utført hjemme. Utfallsmålene var NRS-11 (smerteintensitet), McGill questionnaire (smertekvalitet), Neck Disability Index (funksjon) og EQ-5D (helsestatus).

131 pasienter ble randomisert til to grupper. Alla var blinde til hvilken oppfølging den andre gruppen fikk. Kiropraktorene kunne ikke være blinde da de utførte intervensjonen. Forskerne som samlet inn data var uvitende om hvilken gruppe pasientene tilhørte.

Resultater:

66 pasienter ble randomisert til intervensjonsgruppen, 65 til kontrollgruppen. Begge gruppene opplevde forbedring men ingen statistisk forskjell mellom gruppene ble observert for noen av utfallsmålene. Resultatene i denne studien kan ha blitt påvirket av flooring effekt og kort behandlingsperiode for en kronisk pasientgruppe.

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis

Daglige tøyeøvelser med og uten fire sesjoner med leddbehandling over to uker viste ingen forskjell i smerte og funksjon mellom gruppene for personer med langvarig nakkesmerte. Resultatene står i kontrast til oppdaterte retningslinjer som anbefaler en kombinasjon av manuell behandling og øvelser. For pasienter med langvarig nakkesmerte er to uker med tøyeøvelser alene like effektivt som kombinert med manuell behandling, og pasientens ønsker og erfaringer bør vektlegges i valg av behandlingsmodalitet for denne pasientgruppen.

Hele artikkelen finner du her.

Stipendiat Ann-Christin Sannes er hovedforfatter i en nylig publisert studie i Scandinavian Journal of Pain.

Studiens tittel og forfattere

Patterns of pain complaints and insomnia symptoms are associated with abusive supervision in the Norwegian working population: a latent class analysis 

Ann-Christin Sannes, Jan Olav Christensen, Dagfinn Matre, Morten Birkeland Nielsen, Johannes Gjerstad

Kort sammendrag

Målet med studien var å avdekke potensielle rapporteringsmønstre med tanke på smerte og symptomer på insomni. Ved å bruke en latent klasse analyse, LCA, vil man kunne se skjulte subgrupperinger i datamaterialet. I tillegg ble det også undersøkt om trakasserende ledelse og genotypen FKBP5 hadde en påvirkning på disse grupperingene. Det ble totalt funnet 4 klasser 1) high pain with insomnia, 2) low pain with insomnia, 3) high pain without insomnia og 4) low pain without insomnia. Ved rapportert opplevd trakasserende ledelse var det høyere odds for å være i klasse 1 og 2.

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis

Ikke bare tilføyer studien klare grupperinger basert på rapporterte plager, men den indikerer at ved opplevd trakasserende ledelse er det større odds for å oppleve symptomer på insomni, med og uten smerteproblematikk. Dette er informasjon som kan hjelpe klinikere og pasienter med å adressere og holde fokus på å forbedre flere aspekter av symptombildet, avhengig av gruppering.

Hele artikkelen finner du her.

Studiens tittel og forfattere

The clinical course of neck pain: Are trajectory patterns stable over a 1-year period?

Pernille Irgens, Birgitte Lawaetz Myhrvold, Alice Kongsted, Knut Waagan, Kaia Beck Engebretsen, Nina Køpke Vøllestad, Hilde Stendal Robinson

Kort sammendrag

Nyere forskning viser at beskrivelsen av smerteforløp som enten akutt eller kronisk ikke viser det reelle bildet. Når smerte måles mer hyppig over tid, ser vi at forløpet er mer dynamisk, og pasienter kan grupperes som episodiske – der pasienten opplever perioder som er smertefrie – eller fluktuerende – der smerten er vedvarende, men varierer i intensitet. Selv pasienter med langvarige smerter kan oppleve perioder med bedring eller akutt forverring. Målet med studien var å undersøke hvor stabile disse forløpene er over en ett års periode.

Totalt ble 1127 pasienter med nakkeplager i kiropraktor praksis fulgt ukentlig i ett år.

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis

Vedvarende smerte, og smerte av lav intensitet er relativt stabilt over ett år. Pasienter med episodiske smerter har større variasjon i smerteforløp, og er mindre plaget enn pasienter med vedvarende, fluktuerende smerte. En smerte-episode kan vare lenger enn 3 måneder, og fremdeles bli etterfulgt av en smertefri periode. Ved å inkludere spørsmål under klinisk konsultasjon som går nærmere inn på detaljer om hvordan smerten har variert over tid kan gjøre det enklere å identifisere hvilke pasienter som bør følges opp nærmere, og hvilke pasienter som kun trenger råd og veiledning.

Hele artikkelen finner du her.

Studiens tittel og forfattere

Spinal pain in employees exposed to abusive supervision: Evidence of a sex and CRHR1 CTC haplotype interaction.
Ann-Christin Sannes, Andrine Risøy, Jan Olav Christensen, Morten Birkeland Nielsen, Johannes Gjerstad

Kort sammendrag

Sosialt stress som for eksempel trakasserende ledelse aktiverer HPA-aksen som deretter frigir cortisol. Et protein som er svært viktig for denne prosessen er corticotropin-releasing hormone type 1 receptor (CRHR1). Genet som koder for dette finnes uttrykt blant annet i fremre del av hypofysen, den prefrontale cortex, amygdala og hippocampus. Disse områdene er viktige i vår respons til stress, samt prosessering og opplevelse av smerte. Målet med studien var å undersøke om det var en potensiell sammenheng mellom trakasserende ledelse, CRHR1 haplotype og nakke- og ryggsmerter.

Data ble samlet inn via spørreskjema til norske arbeidstakere. Totalt ble 745 individer inkludert i analysene.

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis Kvinnelige bærere av CTC/CTC viste seg å være mer sårbare for trakasserende ledelse og økt opplevelse av smerter fra nakke- og rygg enn andre genotyper. En slik gen-miljø assosiasjon ble ikke observert hos menn. Studiens resultat er viktig for arbeidsgivers forståelse av viktigheten med hvilken lederstil de implementerer og hvordan den påvirker arbeidstakere forskjellig.

Om du vil lese hele artikkelen finner du den her.