Kategoriarkiv: Nyheter

Studiens tittel og forfattere

The association between different outcome measures and prognostic factors in patients with neck pain: a cohort study

Birgitte Lawaetz Myhrvold, Alice Kongsted, Pernille Irgens, Hilde Stendal Robinson og Nina K Vøllestad

Kort sammendrag

Prognostiske faktorer er biopsykososiale karakteristika som kan forutsi prognosen av nakkeplager hvis de er til stede. Å kunne forutsi hva en pasient kan forvente seg, altså prognosen, er til hjelp for klinikeren i å informere pasienten om fremtidig utfall av plagene. Dette vil igjen være til hjelp for å gjøre gode vurderinger før valg av behandling, og under oppfølgning av pasienten. Prognosestudier bør inkludere behandlings- eller utfallsmål som er relevante og viktige for den individuelle pasienten. I denne nye artikkel ønsket vi å undersøke sammenhengen mellom endringen av tre hyppig brukte utfallsmål (smerte intensitet, funksjon og helse-relatert livskvalitet). I tillegg, var målet å utforske om den prediktive ytelse av vår prognostisk modell varierer på tvers av ofte brukte utfallsmål.

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis

Av de tre utfallsmålene tidligere nevnt var sammenhengen høyest mellom funksjon og livskvalitet. Vår prognostiske modell var prediktiv for alle tre utfallsmål, men viste store forskjeller på tvers av de ulike utfallsmålene. Det vil si vår modell er best på å predikere funksjon og ikke spesielt god når det kommer til smerteintensitet. Av de inkluderte prognostiske faktorer ble bildene av tidligere og fremtidig smerteforløp konsekvent funnet å være de sterkeste faktorene assosiert med utfall etter 12 uker, uavhengig av utfallsmål. På bakgrunn av vår studie kan en av konklusjonene være at smerteintensitet ikke er et godt utfallsmål og at man hellere skal bruke andre utfallsmål som for eksempel funksjon under konsultasjon med pasienten.

Vil du lese mer om vår prognostiske modell og utfallsmål så finner du den her.

Studiens tittel og forfattere

Development and evaluation of the MAINTAIN instrument, selecting patients suitable for secondary or tertiary preventive manual care: the Nordic maintenance care program.

Eklund, A., Palmgren, P.J., Jakobsson, U., Axén I

Kort sammendrag

I denne ferske studien har svenske forskere fortsatt arbeidet med å utvikle og teste et klinisk screeninginstrument for pasienter med tilbakevendende og langvarig ryggsmerte. Basert på West Haven-Yale Multidimensional Pain Inventory (MPI) har de skapt et kort og brukervennlig instrument bestående av 10 spørsmål med en enkel klassifiseringsalgoritme som kan brukes som en naturlig del i møtet med pasienter. Studien hadde 3 spesifikke mål: 1) utvikle et instrument med god evne til å identifisere dysfunksjonelle smertepasienter, 2) undersøke om den rapporterte effekten av forebyggende manuell behandling (Maintenance Care) fra tidligere studier kunne gjentas med instrumentet, og 3) teste om instrumentet fungerer for andre pasientgrupper med en annen smerteprofil.

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis

De fant at instrumentet hadde akseptabel sensitivitet og spesifisitet i datamaterialet som ble brukt for utvikling av instrumentet og i de eksterne data-settene med andre typer av smerteprofiler. Studien viste at pasienter som ble klassifisert som «høyrisk» med MAINTAIN instrumentet hadde en god effekt av forebyggende manuell behandling.

Nå har vi altså et nytt og brukbart klinisk instrument som kan identifisere pasienter som passer for forebyggende manuell behandling med veldig god presisjon. Dette prosjektet er et resultat av mange års forskning i området som forventes å kunne forbedre og hjelpe terapeuters kliniske arbeidsmetoder med økt kostnadseffektivitet.  

Les hele studien her.

Studiens tittel og forfattere

The association between pain and central nervous system depressing medication among hospitalised Norwegian older adults

Maria Torheim Bjelkarøy, Socheat Cheng, Tahreem Ghazal Siddiqui, Jūratė Šaltytė Benth, Ramune Grambaite, Espen Saxhaug Kristoffersen and Christofer Lundqvist

Kort sammendrag

Målet med studien var å undersøke hvilke faktorer som er assosiert med smerteintensitet og bruk av vanedannende sentraldempende medisiner hos norske eldre pasienter. I tillegg ble det undersøkt hvilke typer smerteplager disse pasientene hadde.

Det å være langvarig bruker av sentraldempende medisiner (opioider, sovemedisiner og angstdempende medisiner) viste seg å være den eneste faktoren som var assosiert med økt smerteintensitet. Artikkelen diskuterer derfor hvorvidt langvarig bruk av sentraldempende medisiner, og da spesielt bruk av opioider for smertelindring, gir god nok effekt for eldre pasienter. Muskel- og skjelettplager var den vanligste formen smerteplager med smerte i rygg, hofte og knær som vanligste smertelokalisasjon.

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis

Langvarig bruk av sentraldempende medisiner som opioider, z-hypnotika og benzodiasepiner er assosiert med tilvenning, avhengighet og alvorlige bivirkninger som fall, skade og nedsatt kognitiv funksjon hos eldre pasienter. Kliniske retningslinjer fraråder regelmessig bruk i mer enn fire uker. Langvarig bruk av opioider og andre smertemedisiner er rapportert å være assosiert med medisin- indusert hyperalgesi.

En multimodal tilnærming til smertelindring blandt eldre inkludert fokus på sosialisering, aktivitet og trening er foretrukket tilnærming for eldre pasienter med langvarige smerteplager.

Hele artikkelen finner du her.