Forsker Anders Galaasen Bakken er ute med ny artikkel i Scandinavian Journal of Pain
Studiens tittel og forfattere
Temporal stability and responsiveness of a conditioned pain modulation test – A secondary study of conservative treatment of neck pain patients
Anders Galaasen Bakken, Iben Axén, Andreas Eklund, Anna Warnqvist, Søren O’Neill
Kort sammendrag
Dette er en oppfølging av tidligere publiserte artikler om nakkesmerter og stress på nervesystemet.
Her ble stabiliteten til en smertetest som måler om forsøkspersonen opplever redusert smerte fra første til andre måling undersøkt. I testen settes en klemme på tommelneglen, og smerten registreres (0-10). Den andre hånden til personen gis da en mer smertefull stimulering ved at hånden holdes i iskaldt vann i opptil 2 minutter, før smerten i tommelneglen registreres på nytt. Normalt oppleves smerten ved den andre målingen som redusert, også kjent som «smerte inhiberer smerte».
Vi antok at de som opplevde en reduksjon i nakkesmerter i løpet av de 2 ukene som studien ble gjennomført på, ville oppleve større smertereduksjon under testen i slutten av studietiden.
Metode
Datainnsamlingen ble gjort ved fem klinikker med kommunal avtale i Stockholmsområdet.
Pasienter med langvarige nakkesmerter ble rekruttert gjennom lokale annonser og klinikkens nyhetsbrev. De ble randomisert inn i to grupper, hvor begge gruppene fikk 4 behandlinger i klinikken, med instruksjoner om tøyningsøvelser som skulle bli gjort hjemme. Den ene gruppen fikk også manipulasjonsbehandling. Smertemålinger ble gjort ved starten av studien, etter 1 og 2 uker.
Resultat og betydning for klinisk praksis
125 pasienter ble inkludert i studien.
Generelt opplevde deltakerne smertelindring etter kaldtvannsstimuleringen (oftest en reduksjon mellom 0-2/10).
Testen var moderat stabil over 3 målinger over 2 uker og var ikke signifikant påvirket av hvilken måling det var, hvor målingen ble gjort eller om pasienten opplevde endringer i nakkesmerter under denne perioden. Hypotesen om at personer som opplevde reduserte nakkesmerter ville oppleve større smertereduksjon i smertetesten ble ikke bekreftet.
En sensorisk test som undersøker smerterespons hos pasienter med vedvarende nakkesmerte viste seg å være en stabil test under to uker, selv for pasienter som opplevde kliniske endringer i nakkesmerte.
Oppsummering av masteroppgaven til Martin Herneblad-Due, i forbindelse med hans mastergrad i hodepine 2020-2022 ved Dansk Hodepinesenter / Universitetet i København.
Posttraumatisk hodepine (PTH) er en vanlig sekundær hodepine, men dokumentasjonen for underliggende mekanismer og effektiv behandling er begrenset. Nedsatt sentral nevromodulasjon og aktivering av trigeminus- og cervikale afferenter har blitt foreslått å være deler av de underliggende mekanismene bak PTH. Hvis dette er tilfelle, kan både cervikalcolumna og påvirkning av hjernestammen være svært relevante i PTH-behandling.
Med denne bakgrunn var det ønskelig å bruke masteroppgaven til å innhente relevant litteratur om nakken og PTH, og systematisk vurdere kvaliteten. Denne dannet grunnlaget til en diskusjon om i hvilken grad nakken er involvert i PTH, med spesielt fokus på ikke-medikamentell behandling og rehabilitering.
Da det eksisterer svært begrenset litteratur omkring oppfølging av PTH, var det fra forfatter og veileders side ønskelig å til slutt foreslå en forskningsprotokoll, med den hensikt å i fremtiden øke kvaliteten på forskning innen behandling og rehabilitering av PTH.
Resultater:
Forskjellige databaser ble brukt for å søke litteratur. Av 459 artikler var det 16 artikler som kunne gi svar på forskningsspørsmålet, og ble inkludert. JBI (Joanna Briggs Institute) Critical Appraisal-verktøyet ble brukt til å evaluere metodekvalitet for hver artikkel.
Forskningsmetodene til de inkluderte studiene er av relativt god kvalitet totalt sett, men mange hadde små utvalgsstørrelser, noen manglet kontrollgruppe og muligheten for seleksjon og recall bias var høy. Det var også svært få RCT-er, og blinding av undersøker eller terapeut var umulig av åpenbare grunner ved bruk av fysiske ikke-farmakologiske intervensjoner. Bevisnivået hadde bare et gjennomsnitt på 2,81, hvor 5 er lavest mulig poengsum for studiedesign.
Studiene viste at PTH var assosiert med cervikal smerte, stivhet og redusert nevromuskulær kontroll, spesielt i den akutte fasen. Langvarig PTH var assosiert med tidligere stress, smertekomorbiditeter og tidligere hodepine, mTBI (mild traumatisk hodetraume) og nakkeslengskader.
Pasienter med PTH ser ut til å ha nytte av cervikal manuell terapi og rehabilitering, selv om kvaliteten på studiene var for svak til å gi en gi en absolutt anbefaling.
Hva kan vi ta med oss?
Forskningen så langt indikerer at nakken er involvert i akutt og langvarig PTH. En skreddersydd biopsykososial tilnærming kan anbefales, som inkluderer trygghet, informasjon og smertehåndtering, manuell terapi og rehabilitering. Mer forskning er nødvendig på patofysiologi og behandling av PTH generelt og involvering av cervikal columna spesifikt.
Vil du ha flere detaljer? Sjekk ut hele oppgaven her.
Forskerspire Joakim Hertel har fullført sin mastergrad innen ultralyd. Dette er det han fant:
Skuldersmerter er noe mange opplever. Opptil 70% av befolkningen vil i løpet av livet være plaget av smerter i skulderen (Cadogan et al., 2011; Luime et al., 2004). Av disse vil hovedandelen slite med smerter relatert til muskler og sener omkring skulderleddet, ofte kalt rotatormansjetten (Naunton et al., 2020). I den evinnelige søken etter eksakte diagnoser og smertemekanismer, samt riktige behandlingsvalg, vil vi ofte benytte oss av bildediagnostikk. Diagnostisk ultralydundersøkelse av skulderen har de siste årene blitt et tilbud som mange pasienter benytter seg av. Hvilken betydning har så dette for behandlingen av pasienter med skuldersmerter?
Det er gjort studier (Friedman et al., 2017; Thorpe et al., 2016) som viser at parallelt med økningen i bruk av ultralyddiagnostikk, så har man kunne se en klar økning i bruk av injeksjonsbehandling og skulderkirurgi. For å se nærmere på denne antatte sammenhengen, ønsket vi å gjennomføre en studie der man så på ultralydundersøkelsens påvirkning av helsepersonellets beslutningsprosess vedrørende behandlingsvalg. Ved å kontrollere og sammenligne klinikerens vurdering av skulderpasienten før og etter en ultralydundersøkelse, ville det være mulig å se om undersøkelsen hadde betydning for a) prognose og b) valg av videre utredning og behandling.
Studiet inkluderte helsepersonell i primærsektor (kiropraktorer, manuellterapeuter og fastleger) med henvisningsrett. Timingen for studiet kunne vært bedre, da vi traff midt i en pandemi. Dette gjorde at rekruteringen ble vanskelig og tidkrevende. Vi inviterte 132 klinikere til å delta i studien, men kun 8 (7 fastleger og 1 kiropraktor) ville delta. Disse rekrutterte totalt 9 pasienter til å gjennomføre ultralyd undersøkelsen. Nedenfor er studiet skissert i flytskjema (figur 1).
Figur 1: Flytskjema av studie designet som forklarer studiets oppbygning og de to tidspunkter for datainnsamling, henholdsvis før (T1) og etter (T2) ultralydundersøkelsen.
I vår studie observerte vi en forandring i a) prognose (til en dårligere) hos 2 ut av 9 pasienter etter ultralydundersøkelsen. Begge tilfeller ledet til b) endring i behandlingsvalg. På tross av at vi hadde få deltakere i studien observerte vi en endring hos 78% i b) behandlingsvalg etter ultralydundersøkelsen. Det var primært endring fra en passiv behandlingstilnærming (vente og se) mot en mer aktive behandlingsvalg (injeksjonsterapi, øvelsesveiledning og manuell behandling). Disse observasjonene samsvarer med lignende nasjonale undersøkelser av Naunton et al. (2020) and Buchbinder et al (2013) blant fastleger i Australia.
Grunnet lav deltakelse i studiet vil resultatene mangle statistisk styrke, hvilket fører til at vi ikke kunne besvare våre forskningsspørsmål. Studiet har allikevel bidratt med noen interessante observasjoner av forandringer i pasientbehandling etter ultralydundersøkelse. Ved høyere deltakelse fra pasienter og klinikere vil et lignende studie kunne være en mulig fremgangsmåte for å undersøke påvirkningen av en ultralydundersøkelse på prognose, utredning og behandlingsstrategi av skulderpasienter i primærsektor.
Referanser
Buchbinder, R., Staples, M. P., Shanahan, E. M., & Roos, J. F. (2013). General practitioner management of shoulder pain in comparison with rheumatologist expectation of care and best evidence: an Australian national survey. PLoS One, 8(4), e61243. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0061243
Cadogan, A., Laslett, M., Hing, W. A., McNair, P. J., & Coates, M. H. (2011). A prospective study of shoulder pain in primary care: prevalence of imaged pathology and response to guided diagnostic blocks. BMC musculoskeletal disorders, 12, 119-119. https://doi.org/10.1186/1471-2474-12-119
Friedman, M. V., Hillen, T. J., Holland, D. V., Essenberg, J. M., & Demertzis, J. L. (2017). Impact of Shoulder Sonography on Clinical Decision Making. J Ultrasound Med, 36(7), 1365-1371. https://doi.org/10.7863/ultra.16.07013
Luime, J. J., Koes, B. W., Hendriksen, I. J., Burdorf, A., Verhagen, A. P., Miedema, H. S., & Verhaar, J. A. (2004). Prevalence and incidence of shoulder pain in the general population; a systematic review. Scand J Rheumatol, 33(2), 73-81. https://doi.org/10.1080/03009740310004667
Naunton, J., Harrison, C., Britt, H., Haines, T., & Malliaras, P. (2020). General practice management of rotator cuff related shoulder pain: A reliance on ultrasound and injection guided care. PLoS One, 15(1), e0227688. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0227688
Stipendiat Anders Galaasen Bakken er ute med ny artikkel i BMC Musculoskeletal Disorders
Studiens tittel og forfattere
Are changes in pain associated with changes in heart rate variability in patients treated for recurrent or persistent neck pain?
Anders Galaasen Bakken, Andreas Eklund, Anna Warnqvist, Søren O’Neill, David M Hallman, Iben Axén
Kort sammendrag
Det er fra tidligere kjent at mennesker med kronisk smerte har et stresset nervesystem. Dette føles ikke nødvendigvis på kroppen, men kan måles på ulike måter, blant annet ved å undersøke variasjonen i tiden mellom hvert hjerteslag (hjerterytmevariabilitet) gjennom bruken av EKG.
Vi ville undersøke sammenhengen mellom endringer i hjerterytmevariabilitet og smerte blant pasienter med langvarig nakkesmerte under to uker med manuell behandling og tøyeøvelser.
127 pasienter fikk behandling, og endring i smerteintensitet ble registrert på en skala fra 0-10. To grupper ble kategorisert på bakgrunn av endringer i smerteintensitet der de som ble bedre ble sammenlignet med de som ikke opplevde forbedring eller ble verre under behandlingsperioden. Ved hjelp av disse gruppene undersøktes sammenhengen mellom endring i smerte og endringer i hjerterytmevariabilitet.
Resultat og betydning for klinisk praksis
Vi fant ingen sammenheng mellom endring i smerte og endring i hjerterytmevariabilitet som følge av manuell behandling og tøyeøvelser.
Det ble konkludert med at det å bruke endringer i det autonome nervesystemet som et utfallsmål over to uker ikke kan anbefales. Det stilles også spørsmål ved sammenhengen mellom endring i smerte og endring i hjerterytmevariabilitet. Sammenhengen over en lengre tidsperiode bør undersøkes videre.
Vår stipendiat Ann-Christin er ute med ny studie i Scandinavian Journal of Pain
Studiens tittel og forfattere
Studiens tittel og forfattere
Stress-induced headache in the general working population is moderated by the NRCAM rs2300043 genotype
Ann-Christin Sannes, Jan Olav Christensen, Morten Birkeland Nielsen, Johannes Gjerstad
Kort sammendrag
Tidligere studier viser at psykososialt stress i form av trakasserende ledelse kan være relevant for forverring av smerteproblematikk. Tidligere studier har vist at denne sammenhengen også er påvirket av genetiske faktorer som f.eks. cortisol utskillelse. Et gen som tidligere er lite undersøkt i sammenheng med smerte er genet som koder for Neuronal Cell Adhesion Molecule (NRCAM). Dette genet har også tidligere blitt funnet som viktig i relasjonen mellom psykososialt stress og negativ affekt. Målet med studien var å undersøke sammenhengen mellom trakasserende ledelse, NRCAM genotype og hodepine.
Data ble innsamlet via spørreskjema til norske arbeidstakere og totalt 1885 returnerte spørreskjema og spyttprøve for analyse.
Studiens resultat og betydning for klinisk praksis.
De mannlige deltakerne som hadde NRCAM genotypen CC hadde en klart sterkere effekt av trakasserende ledelse en menn med de andre genvariantene. Dette ble ikke funnet hos kvinner. Det betyr dog ikke at kvinner ikke opplever negative konsekvenser av slikt stress. Denne studien viser at subgrupperinger basert på genetikk er relevante for smerteproblematikk som hodepine i den norske arbeidende befolkning.
Smerte er en dynamisk prosess, og metoden for å måle smerteforløp over tid er både tidkrevende og dyrt. I denne ferske studien har to av våre forskere undersøkt hva pasienter med nakkesmerter i kiropraktor praksis sitt valg av visuelle forløpsmønstre representerer i form av faktisk smerteforløp og klassifisert smertemønster i den aktuelle perioden.
888 pasienter med nakkeplager ble fulgt i ett år, der de fylte ut spørreskjema ved ett år, samt besvarte ukentlige SMS om antall dager og intensitet med nakkesmerter. Spørreskjemaet ved ett vår inkluderte fem illustrasjoner som representerer de mest vanlige smerteforløp det forrige året: «enkelt-episode», «episodisk», «mildt vedvarende», «fluktuerende», og «sterk vedvarende». I tillegg ble pasienten klassifisert i en av tre smerteforløpsgrupper basert på tidligere publiserte definisjoner: Fluktuerende, episodisk, og recovery.
Resultat og betydning for klinisk praksis
De forskjellige visuelle forløpene gjenspeilet pasienters 1-årige smerteforløp på gruppenivå, men det var store, individuelle variasjoner. De visuelle forløpsmønstrene representerte pasienter som, for det meste, var forskjellige både klinisk og på rapportert smerte over ett år, med økende grad av plager og rapportert smerte fra «enkelt-episode» til «sterkt vedvarende». Det var minimale forskjeller på pasienter som valgte «mildt vedvarende» og «episodisk».
Forskerne fant også at pasienters valgte visuelle forløp liknet mest deres rapporterte smerteforløp de siste 3 månedene sammenliknet med ett helt år for alle visuelle forløp bortsett fra «episodisk», og spesielt pasienter som valgte «mildt vedvarende» virker å være predisponert for recall bias (hukommelses skjevhet). Selv om det virker å være en sammenheng mellom de visuelle forløpene og SMS-baserte klassifiseringer, er det sannsynlig at de visuelle forløpene representerer flere elementer rundt opplevelsen av smerte enn bare forløp basert på smerte-intensitet. De kan derfor ikke på dette tidspunkt sees som en erstatning for ukentlige SMS-oppfølgninger for smerte over ett år.
Can a workplace dialogue impact the perceived influence of neck and/ or backpain on everyday activities and performance at work? A secondary analysis from the randomized controlled trial WorkUp
Axén I, Sennehed CP, Eek F, Stigmar K.
Kort sammendrag
Teorien bak studien var at nakke/ryggsmerte først vil påvirke dagliglivet, deretter prestasjon på jobb, og til slutt sykemelding.
Studien baserer seg på en randomisert studie av mennesker med nakke/ryggsmerte som søkte fysioterapi. Kontrollgruppen fikk kun fysioterapi, mens intervensjonsgruppen fikk både fysioterapi og inngikk i dialog med arbeidsgiver, for å gå over arbeidets betydning i rehabiliteringsprosessen. Primæranalysen viste at intervensjonsgruppen hadde mindre sykefravær under 12 måneder sammenlignet med kontrollgruppen. Derfor ville vi så, ut fra teorien ovenfor, undersøke om intervensjonen også hadde effekt på dagligliv og arbeidsprestasjon. Disse to faktorene ble samlet inn med ukentlige SMS i 12 måneder.
Studien fant ingen slik effekt, så det virker som at intervensjonen med å involvere sjefen i rehabilitering kun hjelper for å minske antall sykefraværsdager.
Studiens resultat og betydning for klinisk praksis
Studien peker på at konsekvenser av nakke/ryggsmerte på daglige aktiviteter og arbeidsprestasjon ikke påvirkes av å involvere sjefen i rehabilitering, slik som sykefravær gjør.
Stipendiat Ann-Christin er medforfatter i nylig publisert studie i iScience
Studiens tittel og forfattere
Mapping of pituitary stress-induced gene regulation connects Nrcam to negative emotions
Maria Belland Olsen, Ann-Christin Sannes, Kuan Yang, Morten Birkeland Nielsen, Ståle Valvatne Einarsen, Jan Olav Christensen, Ståle Pallesen, Magnar Bjørås, Johannes Gjerstad.
Kort sammendrag
Målet med studien var å undersøke om påført stress gir endring i genuttrykk som igjen fører til negative emosjoner (for eksempel redd, nervøs, oppskaket). Steg 1 var å høste hypofysevev fra rotter utsatt for stress (test rottene). Vevet ble så analysert for å avdekke endring i genuttrykk, sammenlignet med en kontrollgruppe. NRCAM genet, viktig for aksonvekst og utvikling, viste en tydelig nedregulering hos testrottene. De samme rottene viste også en tydelig endring i adferd, for eksempel underdanig kroppsspråk og vekttap. Videre var det av interesse å undersøke om det var en lignende sammenheng hos mennesker. Spyttprøver fra humankohorten ble analysert for NRCAM genet. Også hos mennesker fant vi en sammenheng mellom sosialt stress, NRCAM og negative emosjoner, dog bare hos menn.
Studiens resultat og betydning for klinisk praksis
Studien viser at sosialt stress kan ha en påvirkning på genuttrykk av NRCAM genet i hypofysen. Dette gir en indikasjon på mekanismer viktige for utvikling av hjernen. For mennesker kan dette bety at gjentagende eksponering av sosialt stress kan ha en innvirkning på hjernens nettverk og vekst. Dette kan igjen gi en forklaring på hvorfor noen er mer sårbare for en slik eksponering enn andre, som gjenspeiler forskjellene man ser i praksis.
Birgitte Lawaetz Myhrvold er ute med ny artikkel i BMC Musculoskeletal Disorders
Studiens tittel og forfattere
The association between different outcome measures and prognostic factors in patients with neck pain: a cohort study
Birgitte Lawaetz Myhrvold, Alice Kongsted, Pernille Irgens, Hilde Stendal Robinson og Nina K Vøllestad
Kort sammendrag
Prognostiske faktorer er biopsykososiale karakteristika som kan forutsi prognosen av nakkeplager hvis de er til stede. Å kunne forutsi hva en pasient kan forvente seg, altså prognosen, er til hjelp for klinikeren i å informere pasienten om fremtidig utfall av plagene. Dette vil igjen være til hjelp for å gjøre gode vurderinger før valg av behandling, og under oppfølgning av pasienten. Prognosestudier bør inkludere behandlings- eller utfallsmål som er relevante og viktige for den individuelle pasienten. I denne nye artikkel ønsket vi å undersøke sammenhengen mellom endringen av tre hyppig brukte utfallsmål (smerte intensitet, funksjon og helse-relatert livskvalitet). I tillegg, var målet å utforske om den prediktive ytelse av vår prognostisk modell varierer på tvers av ofte brukte utfallsmål.
Studiens resultat og betydning for klinisk praksis
Av de tre utfallsmålene tidligere nevnt var sammenhengen høyest mellom funksjon og livskvalitet. Vår prognostiske modell var prediktiv for alle tre utfallsmål, men viste store forskjeller på tvers av de ulike utfallsmålene. Det vil si vår modell er best på å predikere funksjon og ikke spesielt god når det kommer til smerteintensitet. Av de inkluderte prognostiske faktorer ble bildene av tidligere og fremtidig smerteforløp konsekvent funnet å være de sterkeste faktorene assosiert med utfall etter 12 uker, uavhengig av utfallsmål. På bakgrunn av vår studie kan en av konklusjonene være at smerteintensitet ikke er et godt utfallsmål og at man hellere skal bruke andre utfallsmål som for eksempel funksjon under konsultasjon med pasienten.
Vil du lese mer om vår prognostiske modell og utfallsmål så finner du den her.
Vi inviterer til seminar om hvordan man som kiropraktor kan gå fram for å bli forsker.
Webinaret starter med en innledende dialog mellom forskerne Birgitte Myhrvold og Ann-Christin Sannes som har forskjellig erfaring på dette feltet. Tanken er at kursdeltakerne kan bidra aktivt med spørsmål underveis.
Arrangør: NKF og ELiB Dato: Torsdag 19.05.22 kl.19:00 Påmeldingsfrist: Fr 13.05 Sted: Webinar Kursavgift: Normal price – NOK
19. mai klokken 19:00
For påmelding ta kontakt med etterutdanningsrådgiver Daniel Vestøl: daniel@vestoel.com
