Studiens tittel og forfattere

Spinal pain in employees exposed to abusive supervision: Evidence of a sex and CRHR1 CTC haplotype interaction.
Ann-Christin Sannes, Andrine Risøy, Jan Olav Christensen, Morten Birkeland Nielsen, Johannes Gjerstad

Kort sammendrag

Sosialt stress som for eksempel trakasserende ledelse aktiverer HPA-aksen som deretter frigir cortisol. Et protein som er svært viktig for denne prosessen er corticotropin-releasing hormone type 1 receptor (CRHR1). Genet som koder for dette finnes uttrykt blant annet i fremre del av hypofysen, den prefrontale cortex, amygdala og hippocampus. Disse områdene er viktige i vår respons til stress, samt prosessering og opplevelse av smerte. Målet med studien var å undersøke om det var en potensiell sammenheng mellom trakasserende ledelse, CRHR1 haplotype og nakke- og ryggsmerter.

Data ble samlet inn via spørreskjema til norske arbeidstakere. Totalt ble 745 individer inkludert i analysene.

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis Kvinnelige bærere av CTC/CTC viste seg å være mer sårbare for trakasserende ledelse og økt opplevelse av smerter fra nakke- og rygg enn andre genotyper. En slik gen-miljø assosiasjon ble ikke observert hos menn. Studiens resultat er viktig for arbeidsgivers forståelse av viktigheten med hvilken lederstil de implementerer og hvordan den påvirker arbeidstakere forskjellig.

Om du vil lese hele artikkelen finner du den her.

Vår stipendiat Cecilie er medforfatter i en nylig publisert studie som undersøker effekten av selfBACK-app som supplement til vanlig behandling for korsryggsmerter. I korthet viser resultatene fra den randomiserte kliniske studien at SELFBACK appen kan hjelpe folk med ryggplager. Etter tre måneder rapporterte 39 prosent av pasientene i kontrollgruppen at de hadde fått en stor bedring i ryggplagene, mens hele 52 prosent av gruppen som brukte appen opplevde det samme. Sannsynligheten for en stor bedring var rundt 32 prosent høyere blant de som brukte selfBACK. De samme forskjellene var også til stede etter seks og ni måneder.

Om du vil lese hele studien finner du den her.

Jesper Hjertstrand, Per J. Palmgren, Iben Axén, Andreas Eklund

Denne studien er en fortsettelse av den store Maintenance Care-studien som nylig ble avsluttet i Sverige. Her har man intervjuet 24 pasienter (som fikk Maintenance Care i 12 måneder i studien) om hvordan de opplevde dette. Man valgte studiedeltakere ut fra kjønn, alder og psykologisk profil, for å få en bred representasjon av erfaringer. Intervjuene ble gjennomført digitalt, spilt inn og deretter skrevet ut for analyse.

Det var helt klart 2 oppfatninger: Maintenance Care kan ha høy verdi og lav verdi.

På den positive siden nevnte deltakerne forbedret livskvalitet, og at behandlingen var strukturert, tilgjengelig og pasient-sentrert. På den negative siden syntes deltakerne det motsatte: at Maintenance Care ikke var tilgjengelig eller pasient-sentrert, men også at kostnaden ikke motsvarte nytteverdien.

I original-studien ble deltakerne delt opp etter psykologisk profil. I denne studien ble det undersøkt om disse profilene påvirket holdningen til Maintenance Care. De som tilhørte gruppen «dysfunctional» (som har vist seg å ha best effekt av Maintenance Care) tok opp alle de muliggjørende faktorene. Felles for alle psykologiske profiler var at alle nevnte at et godt doktor-pasient-forhold var viktig.

Pasienter fra alle de psykologiske profilene nevnte kostnad, logistikk og effektivitet som hindrende faktorer. Pasientene i «dysfunctional»-gruppen så Maintenance Care som en del av deres behandlingstilbud, mens pasienter i «adaptive copers»-gruppen nevnte at de følte at de ble «holdt igjen» i ett Maintenance Care-forløp. Studien viser, som vi kanskje mistenkte, at Maintenance Care har forskjellig verdi for våre pasienter. For å gi pasientene et tilbud som har høy verdi, er dette viktig å ta med seg i beslutningen om slik behandling.

Hele artikkelen finner du her.

Ellen Aartun, Iben Axén, Silvano Mior, Yngve Røe, Maria Hondras, Lise Kretz, Pierre Côté

I denne unike studien har man intervjuet mennesker som har fått manuell behandling i Norge, Canada og Botswana, ut fra ICF- (International Classification of Functioning, Disability and Health) rammeverket for å forstå deres erfaringer når det gjelder funksjon i henhold til å ha ryggsmerte.

Gjennom en kvalitativ analyse har all tekst blitt kodet i de forskjellige ICF-domenene. Det som ble nevnt mest, var konsepter om «Activities and Participation», som for eksempel mobilitet og sosialt liv. Også konsepter om «Body Functions», som smerteopplevelser og mental påvirkning, og «Environmental Factors» som lover/regler samt støtte i relasjoner ble fremhevet. Men faktorer som faller utenfor ICF, som forestillinger om ryggsmerte og fremtidstro, ble også nevnt.

Det som er spennende, er at studiedeltakerne fra alle 3 land like ofte snakket om smerte og de mentale aspektene av helserelatert funksjon, at de var opptatt av de psykologiske aspektene assosiert med ryggsmerte, søvn, energi og oppmerksomhet. Dette setter fokus på den undersøkelsen disse pasientene får hos manuelle terapeuter: får de mentale aspektene nok oppmerksomhet når man ser hvor viktige disse opplevelsene er for pasientene?

Denne studien er en del av Ellen Aartuns post-doc prosjekt som har som mål å hjelpe til med å standardisere undersøkelse og rapportering av funksjon og funksjonstap innenfor manuell medisin på verdensbasis.  Tidligere publikasjon i prosjektet finner du her.

Studiens tittel og forfattere
Distribution and prevalence of musculoskeletal pain co-occurring with persistent low back pain: a systematic review
Cecilie K. Øverås^{1, 2}, Melker S. Johansson¹, Tarcisio F. de Campos³, Manuela L. Ferreira⁴, Bård Natvig⁵, Paul J. Mork², Jan Hartvigsen^1,6

Forfatternes tilhørighet:
¹ Institutt for idrett og biomekanikkk, Syddansk universitet, Danmark;² Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Norge;³ Department of Health Professions, Macquarie University, Australia; ⁴ Institute of Bone and Joint Research, The Kolling Institute, The University of Sydney, Australia; ⁵ Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, Norge; ⁶ NIKKB/Kiropraktorenes Vidensenter, Odense, Danmark

Studiens tittel og forfattere:
The association between abusive supervision and anxiety in female employees is stronger in carriers of the CRHR1 TAT haplotype
Ann-Christin Sannes, Jan Olav Christensen, Morten Birkeland Nielsen, Johannes Gjerstad