Vi inviterer til seminar om hvordan man som kiropraktor kan gå fram for å bli forsker.
Webinaret starter med en innledende dialog mellom forskerne Birgitte Myhrvold og Ann-Christin Sannes som har forskjellig erfaring på dette feltet. Tanken er at kursdeltakerne kan bidra aktivt med spørsmål underveis.
Arrangør: NKF og ELiB Dato: Torsdag 19.05.22 kl.19:00 Påmeldingsfrist: Fr 13.05 Sted: Webinar Kursavgift: Normal price – NOK
19. mai klokken 19:00
For påmelding ta kontakt med etterutdanningsrådgiver Daniel Vestøl: daniel@vestoel.com
I denne ferske studien har svenske forskere fortsatt arbeidet med å utvikle og teste et klinisk screeninginstrument for pasienter med tilbakevendende og langvarig ryggsmerte. Basert på West Haven-Yale Multidimensional Pain Inventory (MPI) har de skapt et kort og brukervennlig instrument bestående av 10 spørsmål med en enkel klassifiseringsalgoritme som kan brukes som en naturlig del i møtet med pasienter. Studien hadde 3 spesifikke mål: 1) utvikle et instrument med god evne til å identifisere dysfunksjonelle smertepasienter, 2) undersøke om den rapporterte effekten av forebyggende manuell behandling (Maintenance Care) fra tidligere studier kunne gjentas med instrumentet, og 3) teste om instrumentet fungerer for andre pasientgrupper med en annen smerteprofil.
Studiens resultat og betydning for klinisk praksis
De fant at instrumentet hadde akseptabel sensitivitet og spesifisitet i datamaterialet som ble brukt for utvikling av instrumentet og i de eksterne data-settene med andre typer av smerteprofiler. Studien viste at pasienter som ble klassifisert som «høyrisk» med MAINTAIN instrumentet hadde en god effekt av forebyggende manuell behandling.
Nå har vi altså et nytt og brukbart klinisk instrument som kan identifisere pasienter som passer for forebyggende manuell behandling med veldig god presisjon. Dette prosjektet er et resultat av mange års forskning i området som forventes å kunne forbedre og hjelpe terapeuters kliniske arbeidsmetoder med økt kostnadseffektivitet.
Stor gratulasjon til ELIB-stipendiat Ann-Christin Sannes som har fått STAMIs forskertalentpris for 2021. Dette lover godt for videre kompetansebygging i ELIB!
Fra STAMI ble følgende sagt:
Forskertalentprisen 2021 tilfaller en person som på en systematisk og effektiv måte har arbeidet med et doktorgradsprosjekt ved instituttet, hvor man søker å forene kunnskap fra flere fagområder. Vedkommende har vist både stor grad av selvstendighet, engasjement og progresjon, og er av fåtallet doktorgradskandidater i Norge, og på STAMI, som ser ut til å fullføre innenfor normert tid med god margin. Den senere tiden har vedkommende benyttet frihetsgrader i tilgjengelig tid til å få opplæring i, og sette seg inn i, noen av de mere basale biologiske metodene som er blitt benyttet i prosjektet. Vedkommende har også, bl.a. gjennom dette, bidratt til en positiv og god kultur på sin gruppe som gir grobunn for faglig vekst og utvikling. Publikasjonene fra prosjektet er blitt publisert i gode tidsskrifter.
Maria Torheim Bjelkarøy, Socheat Cheng, Tahreem Ghazal Siddiqui, Jūratė Šaltytė Benth, Ramune Grambaite, Espen Saxhaug Kristoffersen and Christofer Lundqvist
Kort sammendrag
Målet med studien var å undersøke hvilke faktorer som er assosiert med smerteintensitet og bruk av vanedannende sentraldempende medisiner hos norske eldre pasienter. I tillegg ble det undersøkt hvilke typer smerteplager disse pasientene hadde.
Det å være langvarig bruker av sentraldempende medisiner (opioider, sovemedisiner og angstdempende medisiner) viste seg å være den eneste faktoren som var assosiert med økt smerteintensitet. Artikkelen diskuterer derfor hvorvidt langvarig bruk av sentraldempende medisiner, og da spesielt bruk av opioider for smertelindring, gir god nok effekt for eldre pasienter. Muskel- og skjelettplager var den vanligste formen smerteplager med smerte i rygg, hofte og knær som vanligste smertelokalisasjon.
Studiens resultat og betydning for klinisk praksis
Langvarig bruk av sentraldempende medisiner som opioider, z-hypnotika og benzodiasepiner er assosiert med tilvenning, avhengighet og alvorlige bivirkninger som fall, skade og nedsatt kognitiv funksjon hos eldre pasienter. Kliniske retningslinjer fraråder regelmessig bruk i mer enn fire uker. Langvarig bruk av opioider og andre smertemedisiner er rapportert å være assosiert med medisin- indusert hyperalgesi.
En multimodal tilnærming til smertelindring blandt eldre inkludert fokus på sosialisering, aktivitet og trening er foretrukket tilnærming for eldre pasienter med langvarige smerteplager.
Stefan Malmqvist fikk nylig godkjent sin doktorgrad med navn «The prevalence, implications and clinical course of pregnancy related pelvic girdle pain». Vi gratulerer Stefan så mye med vel gjennomført disputas!
Sammendrag av avhandlingen
• pelvic girdle pain (PGP) can cause major impairment of a pregnant woman’s health and well-being, as well as constituting a burden to society as a frequent and major cause of sick leave. • PGP affects a pregnant woman’s activities of daily life, revealing unexpected differences in tolerance for pain among those who did not take sick leave. • women who took less sick leave demonstrated higher pain tolerance, which was associated with their level of education and their situation and/or posture at work. In addition, it demonstrated that: • if both ASLR and P4 tests are positive mid-pregnancy, persistent and bothersome PGP can be expected for more than five days each week throughout the remainder of the pregnancy. • the number of days each week with bothersome pelvic pain increases for every additional pregnancy.
Klinisk relevans Clinicians need to be aware of the potential risk factors for PGP identified in this project, i.e., less education, a heavy workload and dissatisfaction with one’s work. Moreover, the application of active straight leg raise (ASLR) and posterior pelvic pain provocation (P4) tests to assess the likelihood of persistent PGP will help the caregiver, together with his/her patient, design a treatment plan that can alleviate the pain involving, e.g., exercise, management of stress and a reduced workload.
Stipendiat Anders Galaasen Bakken er ute med ny artikkel i Chiropractic and Manual Therapies
Studiens tittel og forfattere
The effect of spinal manipulative therapy and home stretching exercises on heart rate variability in patients with persistent or recurrent neck pain: a randomized controlled trial
Anders Galaasen Bakken, Andreas Eklund, David M. Hallman & Iben Axén
Kort sammendrag
Denne artikkelen er den andre av totalt tre artikler som undersøker effekten av leddbehandling og daglige tøyeøvelser hjemme på smerte, funksjon, og HRV hos pasienter med langvarig nakkesmerte. Sammenhengen mellom endring i smerte og endring i HRV vil også bli undersøkt.
Metode
Datainnsamlingen ble gjort i fem kommunale klinikker i Stockholm. Alle klinikkene bestod av flere yrkesprofesjoner, valgt for å redusere en eventuell forutinntatt forventningseffekt ved å rekruttere pasienter i en klinikk bestående av èn yrkesprofesjon.
Pasienter med langvarig nakkesmerte ble primært rekruttert gjennom annonsering i lokalavisa og nyhetsbrev fra klinikken. Begge gruppene fikk reservert 4 behandlingstider hos en kiropraktor i klinikken, der kun intervensjonsgruppen fikk leddbehandling. Kontrollgruppen fikk en normal undersøkelse og samtale, uten passiv behandling. Begge gruppene fikk tøyeøvelser til å bli utført daglig hjemme.
Utfallsmålet var HRV, en biomarkør på balansen i det autonome nervesystemet. Målingene ble utført ved bruk av EKG i forkant av studien, etter 2, og etter 4 behandlinger.
131 pasienter ble randomisert til to grupper. Alla var blinde til hvilken intervensjon den andre gruppen fikk. Kiropraktorene kunne ikke være blinde da de utførte intervensjonen. Forskerne som samlet inn data var uvitende om hvilken gruppe pasientene tilhørte.
Resultater
66 pasienter ble randomisert til intervensjonsgruppen, 65 til kontrollgruppen.
Alle pasientene rapporterte at de gjorde tøyeøvelsene minst 10/14 dager.
Begge gruppene opplevde lett usignifikant forverring i HRV under to uker, men ingen statistisk forskjell mellom gruppene ble observert. Mulig forklaringer på resultatene kan være at behandlingsperioden er fort kort for å plukke opp eventuelle langvarige endringer i HRV hos denne pasientgruppen, og at andre faktorer, slik som stress og følelser, har en større påvirkning på HRV enn manuell behandling.
Studiens resultat og betydning for klinisk praksis
Daglige tøyeøvelser med og uten fire sesjoner med leddbehandling over to uker viste ingen forskjell i hjerterytmevariabilitet (HRV) mellom gruppene for personer med langvarig nakkesmerte.
Resultatene står i kontrast til tidligere undersøkelser som har vist en direkte effekt på HRV etter manuell behandling.
For pasienter med langvarig nakkesmerte er ikke en direkte effekt på HRV av manuell behandling overførbar til måling over to uker, og den kliniske verdien av å undersøke HRV i direkte forbindelse med manuell behandling er begrenset.
Stipendiat Anders Galaasen Bakken er ute med ny publikasjon i BMC Musculoskeletal disorders
Studiens tittel og forfattere
The effect of two weeks of spinal manipulative therapy and home stretching exercises on pain and disability in patients with persistent or recurrent neck pain; a randomized controlled trial
Anders Galaasen Bakken, Andreas Eklund, Anna Warnqvist, Søren O’Neill & Iben Axén
Kort sammendrag
Denne artikkelen er den første av totalt tre artikler som vil undersøke effekten av leddbehandling og daglige tøyeøvelser hjemme på smerte, funksjon, og hjerterytmevariabilitet (HRV) hos pasienter med langvarig nakkesmerte. Til slutt vil også sammenhengen mellom endring i smerte og endring i HRV for hele studiepopulasjonen bli undersøkt.
Metode
Datainnsamlingen ble gjort i fem kommunale klinikker i Stockholm. Alle klinikkene bestod av flere yrkesprofesjoner, valgt for å redusere en eventuell forutinntatt forventningseffekt ved å rekruttere pasienter i en klinikk bestående av èn yrkesprofesjon. Pasienter med langvarig nakkesmerte ble primært rekruttert gjennom annonsering i lokalavisa og nyhetsbrev fra klinikken. Begge gruppene fikk reservert 4 behandlingstider i klinikken, der kun interventionsgruppen fikk leddbehandling. Kontrollgruppen fikk en normal undersøkelse og samtale, uten passiv behandling. Begge gruppene fikk tøyeøvelser til å bli utført hjemme. Utfallsmålene var NRS-11 (smerteintensitet), McGill questionnaire (smertekvalitet), Neck Disability Index (funksjon) og EQ-5D (helsestatus).
131 pasienter ble randomisert til to grupper. Alla var blinde til hvilken oppfølging den andre gruppen fikk. Kiropraktorene kunne ikke være blinde da de utførte intervensjonen. Forskerne som samlet inn data var uvitende om hvilken gruppe pasientene tilhørte.
Resultater:
66 pasienter ble randomisert til intervensjonsgruppen, 65 til kontrollgruppen. Begge gruppene opplevde forbedring men ingen statistisk forskjell mellom gruppene ble observert for noen av utfallsmålene. Resultatene i denne studien kan ha blitt påvirket av flooring effekt og kort behandlingsperiode for en kronisk pasientgruppe.
Studiens resultat og betydning for klinisk praksis
Daglige tøyeøvelser med og uten fire sesjoner med leddbehandling over to uker viste ingen forskjell i smerte og funksjon mellom gruppene for personer med langvarig nakkesmerte. Resultatene står i kontrast til oppdaterte retningslinjer som anbefaler en kombinasjon av manuell behandling og øvelser. For pasienter med langvarig nakkesmerte er to uker med tøyeøvelser alene like effektivt som kombinert med manuell behandling, og pasientens ønsker og erfaringer bør vektlegges i valg av behandlingsmodalitet for denne pasientgruppen.
Stipendiat Ann-Christin Sannes er hovedforfatter i en nylig publisert studie i Scandinavian Journal of Pain.
Studiens tittel og forfattere
Patterns of pain complaints and insomnia symptoms are associated with abusive supervision in the Norwegian working population: a latent class analysis
Ann-Christin Sannes, Jan Olav Christensen, Dagfinn Matre, Morten Birkeland Nielsen, Johannes Gjerstad
Kort sammendrag
Målet med studien var å avdekke potensielle rapporteringsmønstre med tanke på smerte og symptomer på insomni. Ved å bruke en latent klasse analyse, LCA, vil man kunne se skjulte subgrupperinger i datamaterialet. I tillegg ble det også undersøkt om trakasserende ledelse og genotypen FKBP5 hadde en påvirkning på disse grupperingene. Det ble totalt funnet 4 klasser 1) high pain with insomnia, 2) low pain with insomnia, 3) high pain without insomnia og 4) low pain without insomnia. Ved rapportert opplevd trakasserende ledelse var det høyere odds for å være i klasse 1 og 2.
Studiens resultat og betydning for klinisk praksis
Ikke bare tilføyer studien klare grupperinger basert på rapporterte plager, men den indikerer at ved opplevd trakasserende ledelse er det større odds for å oppleve symptomer på insomni, med og uten smerteproblematikk. Dette er informasjon som kan hjelpe klinikere og pasienter med å adressere og holde fokus på å forbedre flere aspekter av symptombildet, avhengig av gruppering.
Nyere forskning viser at beskrivelsen av smerteforløp som enten akutt eller kronisk ikke viser det reelle bildet. Når smerte måles mer hyppig over tid, ser vi at forløpet er mer dynamisk, og pasienter kan grupperes som episodiske – der pasienten opplever perioder som er smertefrie – eller fluktuerende – der smerten er vedvarende, men varierer i intensitet. Selv pasienter med langvarige smerter kan oppleve perioder med bedring eller akutt forverring. Målet med studien var å undersøke hvor stabile disse forløpene er over en ett års periode.
Totalt ble 1127 pasienter med nakkeplager i kiropraktor praksis fulgt ukentlig i ett år.
Studiens resultat og betydning for klinisk praksis
Vedvarende smerte, og smerte av lav intensitet er relativt stabilt over ett år. Pasienter med episodiske smerter har større variasjon i smerteforløp, og er mindre plaget enn pasienter med vedvarende, fluktuerende smerte. En smerte-episode kan vare lenger enn 3 måneder, og fremdeles bli etterfulgt av en smertefri periode. Ved å inkludere spørsmål under klinisk konsultasjon som går nærmere inn på detaljer om hvordan smerten har variert over tid kan gjøre det enklere å identifisere hvilke pasienter som bør følges opp nærmere, og hvilke pasienter som kun trenger råd og veiledning.
Dette kurset gir deg som kliniker oppdatert kunnskap om bekkenleddsmerter og bekkenbunnsplager. Kurset er fysisk og det legges opp til forelesninger, zoom-foredrag, workshops og gruppearbeid.
Arrangør: Norsk Kiropraktorforening Dato: Fr 19.11 – 20.11 | 2021 Påmeldingsfrist: To 04.11 Sted: Forusklinikken, Svanholmen 2, Stavanger Kursavgift: Kursavgift Bekkenleddsmerter og kvinnehelse – 3500 NOK Antall kursdeltagere: 20 Godkjente timer/poeng: 12
Kursbeskrivelse
Temaer på kurset er bekkenleddsmerter, kirurgisk avstivning av bekkenleddene, rectus diastase og bekkenbunndsplager. I tillegg vil kurset inneholde foredrag om kognitiv tilnærming til langvarige bekkenleddsmerter og en gjennomgang av vanlige bekkenbunnsplager. Kurset vil også ha en workshop med fokus på trening av kvinner med bekkenleddsmerter i svangerskapet og etter fødsel. Det blir gruppearbeid med pasientkasuistikker og Astrid Lunestad fra Landsforeningen for kvinner med bekkenleddsmerter vil fortelle om pasientens perspektiv i møte med behandlere.
Foredragsholdere
MNKF Anne Marie Gausel, Hilde Warhaug, Anne Torkelsen, Engelke Marie Randers, Kari Bø og Astrid Lunestad.
Tidspunkter og program
Fredag 19. november – kl 10.00-17.15
Lørdag 20. november – kl 09.00-15.00
Påmelding
Klikk her for innlogging og påmelding på NKF sin nettside.
