Kategoriarkiv: Forskningsprosjekter

Ny artikkel fra vår forsker Anders Galaasen Bakken er publisert

Forsker Anders Galaasen Bakken er ute med ny artikkel i Scandinavian Journal of Pain

Studiens tittel og forfattere

Temporal stability and responsiveness of a conditioned pain modulation test – A secondary study of conservative treatment of neck pain patients

Anders Galaasen Bakken, Iben Axén, Andreas Eklund, Anna Warnqvist, Søren O’Neill

Kort sammendrag

Dette er en oppfølging av tidligere publiserte artikler om nakkesmerter og stress på nervesystemet.

Her ble stabiliteten til en smertetest som måler om forsøkspersonen opplever redusert smerte fra første til andre måling undersøkt. I testen settes en klemme på tommelneglen, og smerten registreres (0-10). Den andre hånden til personen gis da en mer smertefull stimulering ved at hånden holdes i iskaldt vann i opptil 2 minutter, før smerten i tommelneglen registreres på nytt. Normalt oppleves smerten ved den andre målingen som redusert, også kjent som «smerte inhiberer smerte».

Vi antok at de som opplevde en reduksjon i nakkesmerter i løpet av de 2 ukene som studien ble gjennomført på, ville oppleve større smertereduksjon under testen i slutten av studietiden.

Metode

Datainnsamlingen ble gjort ved fem klinikker med kommunal avtale i Stockholmsområdet.

Pasienter med langvarige nakkesmerter ble rekruttert gjennom lokale annonser og klinikkens nyhetsbrev. De ble randomisert inn i to grupper, hvor begge gruppene fikk 4 behandlinger i klinikken, med instruksjoner om tøyningsøvelser som skulle bli gjort hjemme. Den ene gruppen fikk også manipulasjonsbehandling. Smertemålinger ble gjort ved starten av studien, etter 1 og 2 uker.

Resultat og betydning for klinisk praksis

125 pasienter ble inkludert i studien.

Generelt opplevde deltakerne smertelindring etter kaldtvannsstimuleringen (oftest en reduksjon mellom 0-2/10).

Testen var moderat stabil over 3 målinger over 2 uker og var ikke signifikant påvirket av hvilken måling det var, hvor målingen ble gjort eller om pasienten opplevde endringer i nakkesmerter under denne perioden. Hypotesen om at personer som opplevde reduserte nakkesmerter ville oppleve større smertereduksjon i smertetesten ble ikke bekreftet.

En sensorisk test som undersøker smerterespons hos pasienter med vedvarende nakkesmerte viste seg å være en stabil test under to uker, selv for pasienter som opplevde kliniske endringer i nakkesmerte.

Les hele artikkelen her.

Ny publikasjon om sammenhengen mellom endring i smerte og endring i balansen i det autonome nervesystemet

Stipendiat Anders Galaasen Bakken er ute med ny artikkel i BMC Musculoskeletal Disorders

Studiens tittel og forfattere

Are changes in pain associated with changes in heart rate variability in patients treated for recurrent or persistent neck pain?

Anders Galaasen Bakken, Andreas Eklund, Anna Warnqvist, Søren O’Neill, David M Hallman, Iben Axén

Kort sammendrag

Det er fra tidligere kjent at mennesker med kronisk smerte har et stresset nervesystem. Dette føles ikke nødvendigvis på kroppen, men kan måles på ulike måter, blant annet ved å undersøke variasjonen i tiden mellom hvert hjerteslag (hjerterytmevariabilitet) gjennom bruken av EKG.

Vi ville undersøke sammenhengen mellom endringer i hjerterytmevariabilitet og smerte blant pasienter med langvarig nakkesmerte under to uker med manuell behandling og tøyeøvelser.

127 pasienter fikk behandling, og endring i smerteintensitet ble registrert på en skala fra 0-10. To grupper ble kategorisert på bakgrunn av endringer i smerteintensitet der de som ble bedre ble sammenlignet med de som ikke opplevde forbedring eller ble verre under behandlingsperioden. Ved hjelp av disse gruppene undersøktes sammenhengen mellom endring i smerte og endringer i hjerterytmevariabilitet.

Resultat og betydning for klinisk praksis

Vi fant ingen sammenheng mellom endring i smerte og endring i hjerterytmevariabilitet som følge av manuell behandling og tøyeøvelser.

Det ble konkludert med at det å bruke endringer i det autonome nervesystemet som et utfallsmål over to uker ikke kan anbefales. Det stilles også spørsmål ved sammenhengen mellom endring i smerte og endring i hjerterytmevariabilitet. Sammenhengen over en lengre tidsperiode bør undersøkes videre.

Les hele artikkelen her

Ny studie om sammenheng mellom trakasserende ledelse og hodepine

Vår stipendiat Ann-Christin er ute med ny studie i Scandinavian Journal of Pain

Studiens tittel og forfattere

Studiens tittel og forfattere

Stress-induced headache in the general working population is moderated by the NRCAM rs2300043 genotype

Ann-Christin Sannes, Jan Olav Christensen, Morten Birkeland Nielsen, Johannes Gjerstad

Kort sammendrag

Tidligere studier viser at psykososialt stress i form av trakasserende ledelse kan være relevant for forverring av smerteproblematikk. Tidligere studier har vist at denne sammenhengen også er påvirket av genetiske faktorer som f.eks. cortisol utskillelse. Et gen som tidligere er lite undersøkt i sammenheng med smerte er genet som koder for Neuronal Cell Adhesion Molecule (NRCAM). Dette genet har også tidligere blitt funnet som viktig i relasjonen mellom psykososialt stress og negativ affekt. Målet med studien var å undersøke sammenhengen mellom trakasserende ledelse, NRCAM genotype og hodepine.   

Data ble innsamlet via spørreskjema til norske arbeidstakere og totalt 1885 returnerte spørreskjema og spyttprøve for analyse.

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis.

De mannlige deltakerne som hadde NRCAM genotypen CC hadde en klart sterkere effekt av trakasserende ledelse en menn med de andre genvariantene. Dette ble ikke funnet hos kvinner. Det betyr dog ikke at kvinner ikke opplever negative konsekvenser av slikt stress. Denne studien viser at subgrupperinger basert på genetikk er relevante for smerteproblematikk som hodepine i den norske arbeidende befolkning.

Les here artikkelen her.

Nylig publisert studie om effekten av å involvere sjefen i rehabilitering for nakke/ryggsmerte fra forskningsleder Iben Axén

Forskningsleder Iben er ute med ny studie.

Studiens tittel of forfattere

Can a workplace dialogue impact the perceived influence of neck and/ or backpain on everyday activities and performance at work? A secondary analysis from the randomized controlled trial WorkUp

Axén I, Sennehed CP, Eek F, Stigmar K.

Kort sammendrag

Teorien bak studien var at nakke/ryggsmerte først vil påvirke dagliglivet, deretter prestasjon på jobb, og til slutt sykemelding.

Studien baserer seg på en randomisert studie av mennesker med nakke/ryggsmerte som søkte fysioterapi. Kontrollgruppen fikk kun fysioterapi, mens intervensjonsgruppen fikk både fysioterapi og inngikk i dialog med arbeidsgiver, for å gå over arbeidets betydning i rehabiliteringsprosessen. Primæranalysen viste at intervensjonsgruppen hadde mindre sykefravær under 12 måneder sammenlignet med kontrollgruppen. Derfor ville vi så, ut fra teorien ovenfor, undersøke om intervensjonen også hadde effekt på dagligliv og arbeidsprestasjon. Disse to faktorene ble samlet inn med ukentlige SMS i 12 måneder.

Studien fant ingen slik effekt, så det virker som at intervensjonen med å involvere sjefen i rehabilitering kun hjelper for å minske antall sykefraværsdager.

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis 

Studien peker på at konsekvenser av nakke/ryggsmerte på daglige aktiviteter og arbeidsprestasjon ikke påvirkes av å involvere sjefen i rehabilitering, slik som sykefravær gjør.

Les hele studien her.

Artikkelsammendrag av nylig publisert studie om genregulering som respons til stress av vår stipendiat Ann-Christin

Stipendiat Ann-Christin er medforfatter i nylig publisert studie i iScience

Studiens tittel og forfattere

Mapping of pituitary stress-induced gene regulation connects Nrcam to negative emotions

Maria Belland Olsen, Ann-Christin Sannes, Kuan Yang, Morten Birkeland Nielsen, Ståle Valvatne Einarsen, Jan Olav Christensen, Ståle Pallesen, Magnar Bjørås, Johannes Gjerstad.

Kort sammendrag

Målet med studien var å undersøke om påført stress gir endring i genuttrykk som igjen fører til negative emosjoner (for eksempel redd, nervøs, oppskaket). Steg 1 var å høste hypofysevev fra rotter utsatt for stress (test rottene). Vevet ble så analysert for å avdekke endring i genuttrykk, sammenlignet med en kontrollgruppe. NRCAM genet, viktig for aksonvekst og utvikling, viste en tydelig nedregulering hos testrottene. De samme rottene viste også en tydelig endring i adferd, for eksempel underdanig kroppsspråk og vekttap. Videre var det av interesse å undersøke om det var en lignende sammenheng hos mennesker. Spyttprøver fra humankohorten ble analysert for NRCAM genet. Også hos mennesker fant vi en sammenheng mellom sosialt stress, NRCAM og negative emosjoner, dog bare hos menn.  

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis

Studien viser at sosialt stress kan ha en påvirkning på genuttrykk av NRCAM genet i hypofysen. Dette gir en indikasjon på mekanismer viktige for utvikling av hjernen. For mennesker kan dette bety at gjentagende eksponering av sosialt stress kan ha en innvirkning på hjernens nettverk og vekst. Dette kan igjen gi en forklaring på hvorfor noen er mer sårbare for en slik eksponering enn andre, som gjenspeiler forskjellene man ser i praksis. 

Les hele artikkelen her.

Ny publikasjon fra vår forsker Birgitte: The association between different outcome measures and prognostic factors in patients with neck pain: a cohort study

Birgitte Lawaetz Myhrvold er ute med ny artikkel i BMC Musculoskeletal Disorders

Studiens tittel og forfattere

The association between different outcome measures and prognostic factors in patients with neck pain: a cohort study

Birgitte Lawaetz Myhrvold, Alice Kongsted, Pernille Irgens, Hilde Stendal Robinson og Nina K Vøllestad

Kort sammendrag

Prognostiske faktorer er biopsykososiale karakteristika som kan forutsi prognosen av nakkeplager hvis de er til stede. Å kunne forutsi hva en pasient kan forvente seg, altså prognosen, er til hjelp for klinikeren i å informere pasienten om fremtidig utfall av plagene. Dette vil igjen være til hjelp for å gjøre gode vurderinger før valg av behandling, og under oppfølgning av pasienten. Prognosestudier bør inkludere behandlings- eller utfallsmål som er relevante og viktige for den individuelle pasienten. I denne nye artikkel ønsket vi å undersøke sammenhengen mellom endringen av tre hyppig brukte utfallsmål (smerte intensitet, funksjon og helse-relatert livskvalitet). I tillegg, var målet å utforske om den prediktive ytelse av vår prognostisk modell varierer på tvers av ofte brukte utfallsmål.

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis

Av de tre utfallsmålene tidligere nevnt var sammenhengen høyest mellom funksjon og livskvalitet. Vår prognostiske modell var prediktiv for alle tre utfallsmål, men viste store forskjeller på tvers av de ulike utfallsmålene. Det vil si vår modell er best på å predikere funksjon og ikke spesielt god når det kommer til smerteintensitet. Av de inkluderte prognostiske faktorer ble bildene av tidligere og fremtidig smerteforløp konsekvent funnet å være de sterkeste faktorene assosiert med utfall etter 12 uker, uavhengig av utfallsmål. På bakgrunn av vår studie kan en av konklusjonene være at smerteintensitet ikke er et godt utfallsmål og at man hellere skal bruke andre utfallsmål som for eksempel funksjon under konsultasjon med pasienten.

Vil du lese mer om vår prognostiske modell og utfallsmål så finner du den her.

Nytt screeninginstrument for å identifisere pasienter som kan forventes å svare bra på forebyggende manuell behandling (Maintenance Care).

Forskere Andreas Eklund og Iben Axén er ute med ny studie i Chiropractic and Manual Therapies

Studiens tittel og forfattere

Development and evaluation of the MAINTAIN instrument, selecting patients suitable for secondary or tertiary preventive manual care: the Nordic maintenance care program.

Eklund, A., Palmgren, P.J., Jakobsson, U., Axén I

Kort sammendrag

I denne ferske studien har svenske forskere fortsatt arbeidet med å utvikle og teste et klinisk screeninginstrument for pasienter med tilbakevendende og langvarig ryggsmerte. Basert på West Haven-Yale Multidimensional Pain Inventory (MPI) har de skapt et kort og brukervennlig instrument bestående av 10 spørsmål med en enkel klassifiseringsalgoritme som kan brukes som en naturlig del i møtet med pasienter. Studien hadde 3 spesifikke mål: 1) utvikle et instrument med god evne til å identifisere dysfunksjonelle smertepasienter, 2) undersøke om den rapporterte effekten av forebyggende manuell behandling (Maintenance Care) fra tidligere studier kunne gjentas med instrumentet, og 3) teste om instrumentet fungerer for andre pasientgrupper med en annen smerteprofil.

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis

De fant at instrumentet hadde akseptabel sensitivitet og spesifisitet i datamaterialet som ble brukt for utvikling av instrumentet og i de eksterne data-settene med andre typer av smerteprofiler. Studien viste at pasienter som ble klassifisert som «høyrisk» med MAINTAIN instrumentet hadde en god effekt av forebyggende manuell behandling.

Nå har vi altså et nytt og brukbart klinisk instrument som kan identifisere pasienter som passer for forebyggende manuell behandling med veldig god presisjon. Dette prosjektet er et resultat av mange års forskning i området som forventes å kunne forbedre og hjelpe terapeuters kliniske arbeidsmetoder med økt kostnadseffektivitet.  

Les hele studien her.

The association between pain and central nervous system depressing medication among hospitalised Norwegian older adults

Stipendiat Maria Torheim Bjelkarøy har publisert artikkel i Scandinavian Journal of Pain

Studiens tittel og forfattere

The association between pain and central nervous system depressing medication among hospitalised Norwegian older adults

Maria Torheim Bjelkarøy, Socheat Cheng, Tahreem Ghazal Siddiqui, Jūratė Šaltytė Benth, Ramune Grambaite, Espen Saxhaug Kristoffersen and Christofer Lundqvist

Kort sammendrag

Målet med studien var å undersøke hvilke faktorer som er assosiert med smerteintensitet og bruk av vanedannende sentraldempende medisiner hos norske eldre pasienter. I tillegg ble det undersøkt hvilke typer smerteplager disse pasientene hadde.

Det å være langvarig bruker av sentraldempende medisiner (opioider, sovemedisiner og angstdempende medisiner) viste seg å være den eneste faktoren som var assosiert med økt smerteintensitet. Artikkelen diskuterer derfor hvorvidt langvarig bruk av sentraldempende medisiner, og da spesielt bruk av opioider for smertelindring, gir god nok effekt for eldre pasienter. Muskel- og skjelettplager var den vanligste formen smerteplager med smerte i rygg, hofte og knær som vanligste smertelokalisasjon.

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis

Langvarig bruk av sentraldempende medisiner som opioider, z-hypnotika og benzodiasepiner er assosiert med tilvenning, avhengighet og alvorlige bivirkninger som fall, skade og nedsatt kognitiv funksjon hos eldre pasienter. Kliniske retningslinjer fraråder regelmessig bruk i mer enn fire uker. Langvarig bruk av opioider og andre smertemedisiner er rapportert å være assosiert med medisin- indusert hyperalgesi.

En multimodal tilnærming til smertelindring blandt eldre inkludert fokus på sosialisering, aktivitet og trening er foretrukket tilnærming for eldre pasienter med langvarige smerteplager.

Hele artikkelen finner du her.

The effect of spinal manipulative therapy and home stretching exercises on heart rate variability in patients with persistent or recurrent neck pain: a randomized controlled trial

Stipendiat Anders Galaasen Bakken er ute med ny artikkel i Chiropractic and Manual Therapies

Studiens tittel og forfattere

The effect of spinal manipulative therapy and home stretching exercises on heart rate variability in patients with persistent or recurrent neck pain: a randomized controlled trial

Anders Galaasen Bakken, Andreas Eklund, David M. Hallman & Iben Axén

Kort sammendrag

Denne artikkelen er den andre av totalt tre artikler som undersøker effekten av leddbehandling og daglige tøyeøvelser hjemme på smerte, funksjon, og HRV hos pasienter med langvarig nakkesmerte. Sammenhengen mellom endring i smerte og endring i HRV vil også bli undersøkt.

Metode

Datainnsamlingen ble gjort i fem kommunale klinikker i Stockholm. Alle klinikkene bestod av flere yrkesprofesjoner, valgt for å redusere en eventuell forutinntatt forventningseffekt ved å rekruttere pasienter i en klinikk bestående av èn yrkesprofesjon.

Pasienter med langvarig nakkesmerte ble primært rekruttert gjennom annonsering i lokalavisa og nyhetsbrev fra klinikken. Begge gruppene fikk reservert 4 behandlingstider hos en kiropraktor i klinikken, der kun intervensjonsgruppen fikk leddbehandling. Kontrollgruppen fikk en normal undersøkelse og samtale, uten passiv behandling. Begge gruppene fikk tøyeøvelser til å bli utført daglig hjemme.

Utfallsmålet var HRV, en biomarkør på balansen i det autonome nervesystemet. Målingene ble utført ved bruk av EKG i forkant av studien, etter 2, og etter 4 behandlinger.

131 pasienter ble randomisert til to grupper. Alla var blinde til hvilken intervensjon den andre gruppen fikk. Kiropraktorene kunne ikke være blinde da de utførte intervensjonen. Forskerne som samlet inn data var uvitende om hvilken gruppe pasientene tilhørte.

Resultater

66 pasienter ble randomisert til intervensjonsgruppen, 65 til kontrollgruppen.

Alle pasientene rapporterte at de gjorde tøyeøvelsene minst 10/14 dager.

Begge gruppene opplevde lett usignifikant forverring i HRV under to uker, men ingen statistisk forskjell mellom gruppene ble observert. Mulig forklaringer på resultatene kan være at behandlingsperioden er fort kort for å plukke opp eventuelle langvarige endringer i HRV hos denne pasientgruppen, og at andre faktorer, slik som stress og følelser, har en større påvirkning på HRV enn manuell behandling.

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis

Daglige tøyeøvelser med og uten fire sesjoner med leddbehandling over to uker viste ingen forskjell i hjerterytmevariabilitet (HRV) mellom gruppene for personer med langvarig nakkesmerte.

Resultatene står i kontrast til tidligere undersøkelser som har vist en direkte effekt på HRV etter manuell behandling.

For pasienter med langvarig nakkesmerte er ikke en direkte effekt på HRV av manuell behandling overførbar til måling over to uker, og den kliniske verdien av å undersøke HRV i direkte forbindelse med manuell behandling er begrenset.

Vil du lese hele artikkelen? Den finner du her.

SMT og töyeövelser i 2 uker: effekt på nakkesmerte og funksjon

Stipendiat Anders Galaasen Bakken er ute med ny publikasjon i BMC Musculoskeletal disorders

Studiens tittel og forfattere

The effect of two weeks of spinal manipulative therapy and home stretching exercises on pain and disability in patients with persistent or recurrent neck pain; a randomized controlled trial

Anders Galaasen Bakken, Andreas Eklund, Anna Warnqvist, Søren O’Neill & Iben Axén 

Kort sammendrag

Denne artikkelen er den første av totalt tre artikler som vil undersøke effekten av leddbehandling og daglige tøyeøvelser hjemme på smerte, funksjon, og hjerterytmevariabilitet (HRV) hos pasienter med langvarig nakkesmerte. Til slutt vil også sammenhengen mellom endring i smerte og endring i HRV for hele studiepopulasjonen bli undersøkt.

Metode

Datainnsamlingen ble gjort i fem kommunale klinikker i Stockholm. Alle klinikkene bestod av flere yrkesprofesjoner, valgt for å redusere en eventuell forutinntatt forventningseffekt ved å rekruttere pasienter i en klinikk bestående av èn yrkesprofesjon. Pasienter med langvarig nakkesmerte ble primært rekruttert gjennom annonsering i lokalavisa og nyhetsbrev fra klinikken. Begge gruppene fikk reservert 4 behandlingstider i klinikken, der kun interventionsgruppen fikk leddbehandling. Kontrollgruppen fikk en normal undersøkelse og samtale, uten passiv behandling. Begge gruppene fikk tøyeøvelser til å bli utført hjemme. Utfallsmålene var NRS-11 (smerteintensitet), McGill questionnaire (smertekvalitet), Neck Disability Index (funksjon) og EQ-5D (helsestatus).

131 pasienter ble randomisert til to grupper. Alla var blinde til hvilken oppfølging den andre gruppen fikk. Kiropraktorene kunne ikke være blinde da de utførte intervensjonen. Forskerne som samlet inn data var uvitende om hvilken gruppe pasientene tilhørte.

Resultater:

66 pasienter ble randomisert til intervensjonsgruppen, 65 til kontrollgruppen. Begge gruppene opplevde forbedring men ingen statistisk forskjell mellom gruppene ble observert for noen av utfallsmålene. Resultatene i denne studien kan ha blitt påvirket av flooring effekt og kort behandlingsperiode for en kronisk pasientgruppe.

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis

Daglige tøyeøvelser med og uten fire sesjoner med leddbehandling over to uker viste ingen forskjell i smerte og funksjon mellom gruppene for personer med langvarig nakkesmerte. Resultatene står i kontrast til oppdaterte retningslinjer som anbefaler en kombinasjon av manuell behandling og øvelser. For pasienter med langvarig nakkesmerte er to uker med tøyeøvelser alene like effektivt som kombinert med manuell behandling, og pasientens ønsker og erfaringer bør vektlegges i valg av behandlingsmodalitet for denne pasientgruppen.

Hele artikkelen finner du her.