ELIB-FORSKER CECILIE KRAGE ØVERÅS TATT OPP I DET PRESTISJEFYLTE FORSKERNETTVERKET CARL II.

ELIB-forsker Cecilie Krage Øverås er valgt (som én av 14) blant 41 forskere som søkte om plass i den andre utgaven av det internasjonale forskernettverket Chiropractic Academy for Research Leadership (CARL II) Program.

Nettverket ble opprettet av de anerkjente forskerne Professor Greg Kawchuk, Professor Jan Hartvigsen og Professor Jon Adams. Formålet med nettverket er å videreutvikle forskerne i nettverket og utvikle ledere innenfor kiropraktisk forskning.

Nettverkets første møte vil avholdes i April 2020 i Sidney.

Mer informasjon om nettverket finner du her: https://www.chiropractic-ecu.org/carl-ii/

Chiropractic maintenance care – what’s new? A systematic review of the literature. Axén, Hestbaek og Leboeuf-Yde. Publisert i Chiropractic & Manual Therapies, 21 November 2019.

Iben Axèn

I denne oversiktsartikkelen har vi søkt gjennom den vitenskapelige litteraturen etter studier om Maintenance Care (MC). Totalt ble 14 artikler inkludert, majoriteten fra The Nordic Maintenance Care Program der mange nordiske kiropraktorer og deres pasienter har bidratt med data.  

Vi kan nå si at evidensgrunnlaget er forbedret (siden en oversikt fra 2008), og at MC kan ses som en sekundær/tertiær-preventiv tiltak, passende for pasienter med tilbakevennende og langvarig ryggsmerter som responderer bra på kiropraktisk behandling. Vi fant 4 studier som studerte effekten av MC, og disse viste varierende resultater. Den eneste studien som inkluderte evidens i sin inklusjon var den svenske (Eklund et al 2018), og den demonstrerte effekt av MC (vanlig behandling uansett symptom) sammenlignet med behandling ved behov (behandling kun ved symptomer). 

Vi behøver mer forskning for å kunne anvende MC i stor skala, da effekten kun har blitt dokumentert i visse pasientgrupper, så vi kan ikke si generelt at MC er effektivt. 

https://chiromt.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12998-019-0283-6

Norske kiropraktorer inviteres til å delta på forskningsprosjekt: ‘Kiropraktisk behandling av akutte nakkesmerter’

Maria Torheim Bjelkarøy
Aleksander Chaibi

Dette er trolig verdens største randomiserte kontrollerte kliniske multisenter studie innenfor kiropraktisk manuellterapi og akutte nakkesmerter. Du kan bidra til å sette et nasjonalt og internasjonalt avtrykk innenfor klinisk forskning og hjelpe kiropraktorprofesjonen om og nå sine målsetninger om sterkere forskningsbasert kunnskap.

Aleksander Chaibi med ny publikasjon i Annals of Medicine

                                               Foto: Beate Simarud

Publikasjonsdata

A risk-benefit assessment strategy to exclude cervical artery dissection in spinal manual-therapy: a comprehensive review.
Aleksander Chaibi og Michael Bjørn Russell

Hele artikkelen finner du her.

PS! Artikkelen ligger nå på andreplass hva gjelder all time high download listen til Annals of Medicine.  

Kort sammendrag
Manuell behandling i nakkeregionen har i enkelte medisinske kretser antydet å kunne utløse en rift i halsårene vertebralis og/eller cartotis, kjent som halsåredisseksjon. Mistankene er imidlertid basert på enkeltstående kasusstudier og er følgelig ikke i stand til å etablere direkte kausalitet.Bekymringen dreier seg om den den velkjente hønen eller egget problematikken; presenterer pasientene hos fastlegen, kiropraktoren eller fysioterapeuten med halsåredisseksjonsymptomer som gjennom undersøkelsen blir oversett; eller forårsaker og/eller provoseres, spesielt manuell behandling, halsårerift direkte gjennom den manuelle nakkebehandlingen?En rekke studier har motbevist at halsåren strekkes forbi grensenivå ved manuell nakkebehandling. Forekomsten av halsåredisseksjon i primærhelsetjenesten er også uavhengig av faktisk behandling; det vil si at forekomsten er lik på fastlegekontor som hos manuelle behandlere. Halsåredisseksjon er også rapportert ved ulike aktiviteter som skøyter, tennis, basketball, volleyball, svømming, dykking, vektløfting, dans, yoga, hoppe på trampoline, karuseller, samleie, hoste eller nysing og tannbehandling.

Patofysiologien på halsåredisseksjon er ikke kjent. Forekomsten er derimot lav, og estimert til 2,9 per 100 000 i den generelle befolkningen. Det er også ekstremt sjeldent hos barn og voksne over 65 år, og dødeligheten er mindre enn 4%.

Fysioterapeuter og kiropraktorer behandler nakkesmerter og enkelte hodepiner på daglig basis. Og verdens helseorganisasjon anser manuell behandling utført av fysioterapeuter og/eller kiropraktorer for å være en sikker og effektiv behandling med få, milde, forbigående bivirkninger. Disse omhandler vanligvis lokal ømhet og trøtthet på behandlingsdagen. Andre bivirkninger er svært sjeldent.

En Canadisk studie har estimert halsåredisseksjon til angivelig å utgjøre så få som 1 per 8,1 millioner kiropraktiske besøk og 1 per 5,9 millioner manipulasjonsbehandlinger i nakke.

Så i stedet for å bevise en nesten umulig årsakssammenheng, gir denne studien klinikere i primærhelsetjenesten et oppdatert og strategisk verktøy for å bedre utføre risikovurdering hos pasienter som presenterer med mild eller alvorlig mistanke om halsåredisseksjon for å kunne: a) få bedre forståelse av halsåredisseksjon; b) bedre gjennomføre en risikovurdering i relasjon til manuell nakkebehandling; c) gi klinikere tilstrekkelige verktøy til å kunne oppdage og ekskludere halsåredisseksjon i klinisk praksis; og d) stimulere til et tettere samarbeid og gjensidig respekt mellom leger og manuelle behandlere.

Oppsummering: I lys av litteraturen som foreligger, er virkeligheten at a) det er ikke vitenskapelig grunnlag for en direkte årsakssammenheng mellom manuell behandling i nakkeregionen og halsåredisseksjon; b) cartotis arterien beveger seg fritt i halsen og påvirkes med all sannsynlighet ikke av nakkebehandling, mens vertebralis arterien som ligger i nakken ikke strekker seg forbi anatomisk grense ved nakkebehandling; c) 74% av manuell behandling på nakke utføres i nedre nakkeregion hvor også vertebralis arterien beveger seg fritt; og d) daglige aktiviteter består av flere rotasjonsbevegelser i nakke som ikke utløser disseksjon.

Disse faktorene understøtter det faktum at ingen alvorlige bivirkninger ble rapportert i en stor prospektiv nasjonal undersøkelse gjennomført i Storbritannia som vurderte alle bivirkninger ved 28 807 kiropraktisk behandlinger, som også inkluderte 50 276 nakkemanipulasjonsbehandlinger.

Studiens betydning for klinisk praksis
Take home message: Forandring fryder ikke! Nakkesmerter og/eller hodepine som presenteres på kontoret som ny, progressiv, fremprovoseres ikke ved undersøkelse, og responderer ikke på smertestillende bør aktivere varsellampene. Forfatterne har utviklet et steg-for-steg verktøy (Figur 3) som skal gi klinikere kunnskap omkring symptompresentasjonen til halsåredisseksjon som kan implementeres i klinisk hverdag og fungere som et screening verktøy. Forhåpentligvis vil dette skjerpe oppmerksomheten til klinikeren og varsle ham/hun om hvorvidt presentasjonsplagen avviker fra det man anser som en normal muskel- og skjelettpresentasjon. Pasienten blir ivaretatt og primærhelsetjenesten blir skjerpet!

Sammendraget er skrevet av Aleksander Chaibi.