Ny artikkel om Skandinaviske kiropraktorers tanker og vurdering av sykmelding

Her er et kort sammendrag av årets første publiserte artikkel fra flere av våre kiropraktorkollegaer og forskere! 

Ole Kristoffer LarsenImage result for Iben AxénImage result for ole christian kvammen
Medforfattere: f.v. Ole Kristoffer Larsen, Iben Axén og Ole Christian Kvammen.

Studiens tittel, forfattere, publikasjonsdata
Managing sickness absence of patients with musculoskeletal pain – a cross-sectional survey of Scandinavian chiropractors.

Mette Jensen Stochkendahl,,Casper Glissmann Nim, Eleanor Boyle, Ole Kristoffer Larsen, Iben Axén, Ole Christian Kvammen and Corrie Myburgh

Chiropractic & Manual Therapies 2019 27:1

Her kan du lese hele artikkelen.

Kort sammendrag, hva/hvorfor, metode og resultat
Dette er en studie av skandinaviske kiropraktorer for å undersøke hvordan de tenker omkring sykemeldingsprosess av pasientene. Et spørreskjema gikk ut til kiropraktorene i Norge, Sverige og Danmark. Der stiltes spørsmål om bruken og vurderingen av sykemelding i daglig praksis.

Continue reading

Fullførte 3-årig forskerskole

Pernille Irgens og Birgitte L. Myhrvold har i disse dager fullført Nasjonal forskerskole i allmennmedisin (NAFALM) ved Universitetet i Oslo. NAFALM er et supplerende forskerkurs som kan inngå i den valgfrie delen av studiepoengene i doktorgradsstudiet. Den har foregått over de tre siste årene og de har tatt dette parallelt med doktorgraden de holder på med. «Kursene fokuserer på de ulike fasene man går igjennom iløpet av en PhD-utdanning, som blant annet å skrive prosjektprotokoll, forskningsartikler og hvordan utforme posters»,  sier Birgitte. Studentene ved NAFALM har hatt jevnlige nettseminarer, hvor de også har diskutert og vurdert hverandres oppgaver. Forskerskolen er spesielt rettet mot det allmennmedisinske feltet, med mål å heve kvaliteten på den allmennmedisinske forskningen i Norge, men de opplever allikevel at dette har vært svært nyttig. «Dette har vært et lærerikt tillegg til de andre obligatoriske kursene man må ta som PhD-student. Vi ser at allmennmedisinerne møter de samme utfordringene som oss når det gjelder forskning. Jeg vil anbefale andre i samme situasjon å benytte seg av denne forskerskolen!» sier Birgitte.

Spennende resultater fra norsk studie om bekkensmerter under svangerskap

Image result for stefan malmqvist             Stefan Malmqvist, stipendiat ved Universitetet i Stavanger.

En norsk studie om bekkensmerter i andre halvdel av svangerskapet ble publisert i BMJ Open tidligere i år. Stefan Malmqvist er førsteforfatter, og med seg på laget har han flere av våre kollegaer, deriblant Inger Kjærmann, Knut Andersen og Anne Marie Gausel. 

Om studien:

Tittel, forfattere, publikasjonsdata

Malmqvist S, Kjaermann I, Andersen K, et al. Can a bothersome course of pelvic pain from mid-pregnancy to birth be predicted? A Norwegian prospective longitudinal SMS-Track study BMJ Open 2018;8:e021378.

Studien i sammendrag

The objective of this prospective longitudinal cohort study was to explore if pregnant women with pelvic girdle pain (PGP), subgrouped following results from two clinical tests with high validity and reliability, differ in demographic characteristics and weekly amount of days with bothersome symptoms through the second half of pregnancy.

Continue reading

Bli bedre kjent med forskerne våre

Vi har stilt forskerne våre noen spørsmål, og denne gangen er det Knut Andersen sin tur! Han forsvarte sin doktorgradsavhandling 8. juni 2018. Tittelen på avhandlingen var «Frequency, causes and treatment of low back pain among commercial helicopter pilots.» Knut kommer med gode tips til de som vurderer å tre inn i forskningsverdenen. 

 

Hvorfor ble du interessert i forskning?
Universitetet i Stavanger og Stavanger Universitetssykehus samarbeidet om å opprette kiropraktorutdanning ved universitetet. I den anledning satset de på forskning ved å etablere 2 ph.d.-stipendiat stillinger (Stefan Malmqvist og Inger Kjærmann/senere Anne Marie Gausel) og en professor 2-stilling (Alan Breen). Det ble bestemt å satse på å forske på problemer knyttet til bekkensmerter for gravide. Jeg var tiltenkt en rolle som behandler ved siden av at jeg fikk en 2-årig prosjektstilling ved nevrokirurgisk avdeling/SUS. I denne prosjektstillingen benyttet jeg ryggtreningskonseptet en gruppe kolleger samarbeidet om og som vakte positiv oppmerksomhet og anerkjennelse i sykehusmiljøet.
Dernest fikk jeg mitt insentiv med bakgrunn i frustrasjonen over at jeg opplevde at ryggpasienter ofte fikk residiv og at behandlingstiltakene hadde begrenset effekt. Da følte jeg behovet for å etterprøve egne metoder og tilnærminger samt utforske andre mulige fremgangsmåter.

Hva gjorde du for å komme igang?
Ettersom jeg var en del av en forskergruppe fikk jeg en myk start med gradvis introduksjon til forskningsprinsipper som røsket litt i «kart og terreng» oppfattelsen. Treningskonseptet jeg benyttet gjorde store forskjeller for pasienter med residiverende og betydelige ryggproblemer. Jeg ble derfor oppfordret til å etterprøve og dokumentere treningstilnærmingen.

Hvordan fikk du finansiering?
Treningskonseptet hjalp en helikopterpilot tilbake i cockpit. Dette trigget en flylege til å skrive en anbefaling til NHO Luftfart. Etter møter med NHO Luftfart og NHO Arbeidsmiljøfondet fikk jeg samlet en bevilgning på 2.5 mill. Det var ikke så enkelt som det kanskje kan leses her. Måtte skrive protokoller og legge frem betydelige mengder dokumentasjon. Satt på egen tid hver fredag i ett år for å produsere dette og fikk hjelp av sentrale folk i forskergruppen jeg var en del av på SUS/UIS.

Hvordan har du lagt opp forløpet?
Jeg satt altså på egen tid hver fredag i hele 2012. Fikk pengebevilgningen nov/des 2012. Ble tatt opp på ph.d. programmet gjennom Nettverk for medisinske Vitenskaper/UIS 13. januar 2013. Jeg hadde en 60 % stilling og jobbet 40 % i praksis. Gjennomførte ph.d.-studiet på normert tid. Jeg gjennomførte og bestod opplæringsdelen uten feilskjær og har publisert 4 artikler i forskningsprosjektet. Jeg er i tillegg medforfatter på flere artikler relatert til bekkenstudiene publisert av S. Malmqvist og A.M. Gausel.
Jeg disputerte 8 juni 2018 med prof. Greg Kawchuck og prof. Iben Axén som opponenter. Mine veiledere var prof Jan Petter Larsen og dosent Leif Inge Tjelta.

Hvordan ser du fremtiden som forsker?
Fortsatt har kiropraktorer ingen institusjonell tilknytting. Vi er derfor ikke en del av et etablert forskningsmiljø. Deltagelse i et slikt miljø er ofte avgjørende for tildeling av forskningsmidler. Gjennom ELIB har vi en fantastisk mulighet til å fri til slike forskningsmiljøer ved at kiropraktorer kan komme med egne friske midler og på den måten kunne få adgang, gitt at forskningsprosjektene er kvalitetsmessig tilfredsstillende. På den måten vil vi også kunne søke andre finansieringskilder (ECU, Norges Forskningsråd, Ekstra-midler etc.)  Midlene ELIB forvalter er en uvurderlig døråpner for forskning på muskelskjelett-området med utgangspunkt i vår profesjon.

Har du noen tips til de som tenker på å gå inn i en forskerkarriere?
Gjør det!
Avklar forsknings-engasjementet med din livspartner!
Vær innforstått med tidsbruken!
Inntektsmessig er det ikke lurt. Belønningen ligger i andre dimensjoner!
Ikke gi opp!
Jeg startet da jeg var 57 år gammel. Litt seint kanskje? Jeg burde startet i 40-års alderen, men da var ingen forskningsmiljøer tilgjengelig for oss og det var liten forståelse blant kiropraktorer at dette var viktig. Jeg tenker mange ganger på Inger Brummunæs Scheel som gjennomførte sin ph.d først. Det må ha vært utrolig tøft. Yngre kiropraktorer har i dag et helt annet utgangspunkt og alle kan klare det, gitt at man setter tennene i bordplaten!

 

 

Bli bedre kjent med forskerne våre

Vi spør våre forskere og Ph.D.-kandidater blant annet om hvordan de ble interessert i forskning, hvordan gjennomføringen av doktorgraden var og de kommer med tips til dere som vurderer å begynne med forskning.

Aleksander Chaibi, Ph.D.                 Foto: Beate Simarud.

Først ut er Aleksander Chaibi som forsvarte sin doktorgradsavhandling ”Chiropractic spinal manipulative therapy for migraine” i 2017. Han er tilknyttet som forsker ved Head and Neck Research Group, Forskningssenteret, Akershus Universitetssykehus HF. Aleksander jobber med ulike forskningsprosjekter i samarbeid med forskningsgruppen på Ahus, nasjonale forskerspirer samt internasjonale samarbeidsprosjekt.


Hvorfor ble du interessert i forskning?
For å utgjøre en forskjell for profesjonen og selvutvikling/nysgjerrighet.

Hva gjorde du for å komme igang?
Jeg kontaktet potensielle veiledere, avtalte møte med dem og satte i gang med forarbeidet.

Hvordan fikk du finansiering?
Søkte Extrastiftelsen og mottok 100% PhD finansieringsmidler. I tillegg mottok vi driftsmidler fra NKF og strategiske forskningsmidler fra Akershus Universitetssykehus.

Hvordan la dere opp forløpet?
Jeg startet arbeidet i 2009, da med å utforme protokoll, skrive oversiktsartikler og søke godkjenning på protokoll fra Regional Etisk Komité (REK) og datafangst. Deretter søkte vi ulike finansieringskilder. Når dette var på plass startet jeg i en 100% PhD-stilling ved Universitetet i Oslo, Medisinsk Fakultet, Institutt for klinisk medisin, med arbeidsplass på Head and Neck Research Group, Forskningssenteret, Akershus Universitetssykehus 1.1.2012.

Jobbet da intensivt med rekruttering av pasienter og behandlingsforløp gjennom 2012 og 2013. Parallelt og i perioder med mindre forskningsarbeid gjennomførte jeg 30 obligatoriske PhD studentpoeng. Leverte avhandling i 2016, disputerte i 2017.
Jeg jobbet ca. 40% klinisk ved siden av PhD forløpet.

Hvordan ser du fremtiden som forsker?
Jeg forsker videre, både i samarbeid med forskningsgruppen jeg er i og var tilknyttet i gjennom PhD forløpet. Men jeg har også andre nasjonale og internasjonale prosjekter jeg er involvert i. Per i dag, er jeg tungt inne i forberedelsene på en stor klinisk studie på akutte nakkesmerter, som forhåpentligvis vil kunne resultere i at en ny PhD student vil få samme (sannsynligvis bedre) PhD forløp fra januar 2019.

Forskningen i Norge for øvrig må jobbes systematisk fremover, og gjerne i samarbeid med andre profesjoner og med ELIB sin finansieringshjelp. I hvert fall til kiropraktorutdanningen er på plass.

Har du noen tips til de som tenker på å gå inn i en forskerkarriere?
a) Finn et tema du interesserer deg for, b) Kontakt kiropraktorforskere som har vært gjennom det samme for råd og inspirasjon, c) Kontakt potensielle veiledere (vær kritisk og sjekk historikken/anbefalingene deres), d) Hiv deg ut i det, men vær tålmodig, for forskning tar tid.

 

Ny stipendiatstilling

Er du kiropraktor og har du lyst til å forske ?

For første gang utlyser ELIB en stipendiat stilling. Vi håper mange er interessert i å være med å forske på vonde rygger hos eldre og ser frem til å motta søknader på denne stillingen innen fristen 23 november, 2018.

  

Stipendiatstilling til prosjektet BACE-N (Back Complaints in Elders –Norway)

 I samarbeid med Fakultet for helsefag, Institutt for fysioterapi, ved OsloMet utlyser ELIB en ph.d. stilling. Stillingen ønskes besatt så snart som mulig og senest innen 1 februar 2019.

Stipendiatperioden er på tre år uten undervisningsplikt. Deltid og forlengelse kan diskuteres.

Det er utstrakt forskningsaktivitet ved fakultetet og flere forskningsgrupper er etablert. Stipendiaten blir knyttet til forskningsgruppen Muskelskjeletthelse MUSKHEALTH som ledes av professor Margreth Grotle som også er prosjektleder for BACE-N. Fakultet for helsefag har to ph.d.- programmer og denne stipendiatstillingen er knyttet til ph.d. -programmet i helsevitenskap.

Arbeidsområde.
Ph.d.-prosjektet er en del av BACE-N studien: Back Complaints in Elders –Norway. Mer informasjon finnes på nettsiden www.muskhealth.com

BACE er en longitudinell studie for å undersøke forløpet av korsryggplager hos pasienter over 55 år. Studien startet i Nederland og Brazil, og den norske armen er forankret på OsloMet. Man inkluderer pasienter fra primærhelsetjenesten; fastleger, fysioterapeuter og kiropraktorer. Allerede er nesten 350 pasienter inkludert i studien, derav ca 130 fra kiropraktorpraksis. Målet er å inkludere totalt 600 pasienter, hvorav 300 pasienter fra kiropraktorpraksis.

Ph.d.- kandidatens hovedarbeidsområde vil i begynnelsen være å bistå kiropraktorer med å rekruttere pasienter. Deretter å analysere data og skrive artikler fra studien. Samarbeide innenfor forskergruppen er viktig, og man har regelmessige møter, seminarier og diskusjoner. Stipendiaten vil ha en hoved og en bi-veiledere hvor en av disse vil være en kiropraktor.

Prosjektets hovedspørsmål:

  1. Hva kjennetegner eldre pasienter (alder 55+) med korsryggplager som søker kiropraktor i primærhelsetjenesten? En deskriptiv studie.
  2. Hvordan er ett års klinisk forløp av smerte og funksjonsbegrensninger hos pasienter med korsryggsmerter som søker kiropraktor? En longitudinell studie.
  3. Hvilke prediktorer for forløp kan man finne hos kiropraktor-pasienter med korsryggplager i aldersgruppen 55+? En longitudinell studie.

 Vi søker deg som har

  • mastergrad/hovedfag (120 stp/ECTS) innen kiropraktikk
  • offentlig godkjenning som kiropraktor
  • god muntlig og skriftlig fremstillingsevne på ett skandinavisk språk og engelsk

Det er en fordel at du har

  • erfaring og/eller interesse for behandling av pasienter med sammensatt smerteproblematikk
  • tidligere erfaring fra forskning

Ønskede egenskaper

  • evne til å jobbe i team, arbeide selvstendig, systematisk og effektivt
  • gode samarbeids – og kommunikasjonsevner
  • faglig engasjement

Personlig egnethet og motivasjon for stillingen vil bli vektlagt. Det forventes at stipendiaten vil delta og bidra i ELIBs forskernettverk og i oppbygging av et forskermiljø for kiropraktorene.

Vi tilbyr deg

  • spennende jobbmulighet ved Norges tredje største og mest urbane universitet
  • mulighet for faglig utvikling i et kreativt fag- og forskningsmiljø
  • deltakelse i en aktiv forskningsgruppe med felles prosjekter og et godt eksternt nettverk
  • Stillingen lønnes etter Statens lønnsregulativ, lønnstrinn 59, kr 515 200.

Nærmere opplysninger

  • For nærmere informasjon om stillingen, kontakt forskningsleder i ELIB og Ass professor Iben Axén, tel +46704400618 eller axen@elibforskning.no
  • For spørsmål om opptak til doktorgradsprogrammet, kontakt Kim-Henrik Ruud, kiru@oslomet.no

Søknad

Søknaden sendes elektronisk til post@elibforskning.no med følgende vedlegg:

  • Søknadsbrev som beskriver din motivasjon og egnethet for stillingen
  • CV og kopier av vitnemål og masteroppgave/hovedfagsoppgave.
  • eventuelt liste over egne publikasjoner

 

Søknadsfrist: 23 november 2018

 

Vilkår

Opptak til doktorgradsprogrammet i helsevitenskap er en forutsetning for å tiltre i stillingen

Du må fremvise originaler ved et eventuelt intervju. Norsk Kiropraktorforening og OsloMet gjennomfører kontroll av dokumenter, slik at du som kandidat skal få en reell evaluering og rettferdig konkurranse.

 

Ufullstendig søknad vil ikke bli vurdert.

 

 

 

 

BAck Complaints in Elders- Chiropractic (BACE-C) – Webinar 1 nov

ELIB inviterer kiropraktorer til å være med i forskningsprosjektet BACE-C

BACE startet i Nederland og Brasil for å studere eldre med ryggsmerte i primærhelsetjenesten. I 2018 har BACE-C startet i Nederland, Sverige og England for å undersøke hvordan det går for eldre som får kiropraktisk behandling for sine korsryggplager. Nå vil vi også starte i Norge. Continue reading

Kiropraktor Knut Andersen har forsvart sin ph.d avhandling

Fredag 8 juni var det klart for prøveforelesning og forsvar av avhandlingen for Knut Andersen før han fikk godkjent sin ph.d grad ved Universitetet i Stavanger.

Først var det prøveforelesning, tema valgt av bedømmelseskomiteen, om «Latest views on Low Back Pain (LBP) recurrence and recovery, and how it relates to transient LBP». Her gjennomgikk Knut Andersen ny forskning som viser at vi antagelig ikke skal snakke om akutte og kroniske korsryggsmerter, slik vi nå har gjort i mange år. Evidensen sier oss at det finnes ulike forløp av ryggsmerter, og at man faktisk skal se på det som en tilstand som vil komme og gå gjennom livet. Noen få individer vil bare ha enkelte episoder med smerte, men for de aller fleste vil episodene komme og gå. Noen få vil kjenne smerte mer eller mindre hele tiden, selv om det kan finnes bedre perioder innimellom.

Temaet for Knuts forskning har vært ryggsmerter hos helikopterpiloter og tittelen på avhandlingen var  «Frequency, causes and treatment of low back pain among commercial helicopter pilots».  Flyrelaterte og forbigående ryggsmerter blant helikopterpiloter er vanlige, men har lav intensitet, og man antar at dette kan ha sammenheng med en anstrengt og trang ergonomisk sittestilling i en fem-punkts-sikkerhetssele. Han har testet to ulike treningsprogram for pilotene, ett med «vanlige» øvelser for korsryggen og ett med øvelser som er rettet mot de dype musklene i ryggen, og sammenlignet disse.  Han har også utført en dynamisk ultralydundersøkelse på alle deltagerne i studien for å se på stramme-evnen til de dype ryggmusklene før og etter treningen. Resultatene viser at fokusert trening rettet mot de dype musklene i korsryggen forbedrer musklenes strammeevne og utholdenhet i begge treningstypene.

Bedømmelseskomiteen bestod av Greg Kawchuk – Professor of Spinal Function at University of Alberta Canada,  Iben Axén – Associate Professor in Musculoskeletal Health på Karoliska Institutet i Sverige og  Stephen Sollid, førsteamanuensis og medlem av doktorgradsutvalget ved UiS.