Aleksander Chaibi medforfatter i ny studie i BMJ OM IKKE-FARMAKOLOGISK BEHANDLING AV MIGRENE

Outcome measures for assessing the effectiveness of non-pharmacological interventions in frequent episodic or chronic migraine: a Delphi study  
Kerstin Luedtke; Annika Basener; Stephanie Bedei; Rene Castien; Aleksander Chaibi; Deborah Falla; Cesar  Fernández-de-las-Peñas; Mirja Gustafsson; Toby Hall; Gwen Jull; Peter Kropp; Bjarne K Madsen; Benjamin Schaefer; Elizabeth Seng; Claudia Steen; Peter Tuchin; Harry von Piekartz; Bettina Wollesen  BMJ Open 2020;10:e029855. doi:10.1136/bmjopen-2019-029855  https://bmjopen.bmj.com/content/10/2/e029855.long  
Studiens resultat og betydning for klinisk praksis 
Denne studien ønsket å etablere en internasjonal konsensus om de mestnyttige resultatmål for forskning på effektiviteten av ikke-farmakologiske intervensjoner for migrene. Dette er viktig siden retningslinjer for farmakologiske studier anbefaler et effektmål på 50% reduksjon på episodisk migrenefrekvens som en klinisk betydningsfull effekt, mens en akseptert reduksjon ved kronisk migrene aksepteres på 30%. Det er uklart om de samme anbefalingene bør gjelde for ikke-farmakologiske intervensjoner.  
Kort sammendrag  
Metodene for denne Delphi-undersøkelsen var basert på publiserte retningslinjer og tidligere forskning.  Ekspertpanelet ble valgt ut fra publikasjoner om ikke-farmakologisk intervensjoner innenfor migrenefeltet og fra personlige kontakter. Totalt 35 internasjonale eksperter fra syv land ble identifisert og invitert via e-post for å delta. Invitasjonen inkluderte forskerens detaljer og omhyggelig informasjon om undersøkelsen og studieutformingen. Tolv eksperter gikk med på å delta og fullførte første runde, og 10 eksperter fullførte alle tre undersøkelsesrundene. For å utforske hvordan migrenepasienter så på sin egen migrenesituasjon, ble fire migrenepasienter intervjuet og presentert med samme måleverktøy som forskerne ble presentert for.  Resultatene fra Delphi-undersøkelsen antyder at bruk av migreneuførhetsevaluering (MIDAS), hodepinepåvirkningstest (HIT-6) og hodepinefrekvens bør benyttes som primære resultatmål. Pasienteksperter, som også ble inkludert gjennom intervju, foreslo å inkludere et mål på livskvalitet og evaluering av tilhørende symptomer og frykt for nye migreneanfall.  Det var ingen klar enighet om et spesifikt avskjæringsnivå for noen av verktøyene. En ≥50% reduksjon av migrenefrekvens er et mål som man antar er vanskelig å oppnå gjennom ikke-farmakologiske intervensjon, spesielt når det gis som et supplement til forebyggende medisiner og spesielt ved kronisk migrene. Å senke målet bør derfor vurderes, spesielt siden bivirkningene ved ikke-farmakologiske intervensjon er få, milde og forbigående, og de fleste av behandlingene er lavkostnadsfull.  På spørsmål om akseptable minimumsendring hos pasientekspertene, var det enighet om at enhver forbedring av noen av symptomene deres ville rettferdiggjøre å søke et ikke-farmakologisk behandlingstilbud. En 50% reduksjon av migrenedager gjennom ikke-farmakologisk behandling så ikke ut til å være et realistisk mål for noen av pasientekspertene.  

LISE KRETZ, Ph.D-STIPENDIAT VED OSLOMET

Stipendiaten Lise Kretz svarer på spørsmålene vi har stilt henne. Hun er Ph.D.-kandidat ved OsloMet, og forsker på forløp av korsryggsmerter hos eldre pasienter. 

Back Complaints in the Elderly- Norway (BACE-N): En prospektiv kohortestudie om ryggplager hos personer over 55 år som oppsøker primærhelsetjenesten.

1. Hvorfor ble du interessert i forskning?

Jeg fattet mer interesse for forskning da jeg begynte å praktisere som kiropraktor og stadig stilte meg spørsmål ved pasientbehandling og hvor mye vi ikke vet. Jeg er nysgjerrig av natur og liker å fordype meg i fagstoff og dette trigget meg videre inn i forskningen.

2. Hva gjorde du for å komme igang?

Jeg kontaktet ELIB og forhørte meg om hvilke muligheter som finnes for oss kiropraktorer. I ELIB fikk jeg god hjelp og veiledning av de som har erfaring med dette. Jeg ble engasjert som forskningsassistent for Ellen Årtun i hennes prosjekt ved Universitetet i Oslo hvor jeg fikk mulighet til å få et innblikk i hvordan forskerhverdagen er. Dette gav mersmak, og var for meg en bekreftelse på at jeg ville gjennomføre en egen doktorgrad.

3. Hvordan fikk du finansiering?

BACE-Norge er fullfinansiert av ELIB og prosjektet er tilknyttet OsloMet- Storbyuniversitet. Dette var allerede på plass da stipendiatstillingen ble utlyst.

4. Hvordan har du lagt opp forløpet?

Jeg skal gjøre dette på fulltid. Jeg startet i 2019, og skal dermed etter planen disputere i 2022. Underveis tar jeg obligatoriske phd-emner i regi av OsloMet, og kommer også til å delta på ulike kurs og emner ved andre universiteter, både innen- og utenlands. I løpet av denne perioden skal det publiseres 3 artikler. Vi holder fortsatt på med rekruttering av pasienter til studien, noe som er en tidkrevende prosess. Vi samarbeider med flere klinikker rundt omkring i landet, men trenger fortsatt flere til å bidra for å komme i mål. Hvis du kunne tenke deg å hjelpe til kan du kontakte meg direkte på LiseKret@oslomet.no.

5. Hvordan ser du fremtiden som forsker?

Jeg ser veldig lyst på fremtiden som forsker. Det er et stort behov for mer forskning på muskel- og skjeletthelse, og her har vi kiropraktorer mye å bidra med. ELIB er en enormt viktig ressurs for oss. Flere kiropraktorer som ønsker å forske vil kunne få muligheten gjennom ELIB sitt arbeid. Midlene til forskning på muskel- og skjeletthelse øker, og spesielt gledelig er det jo at Olav Thon nylig annonserte at han donerer 1milliard i forskning på dette feltet!

6. Har du noen tips til de som tenker på å gå inn i en forskerkarriere?

Forhør deg tidlig i prosessen med ELIB. Her forplikter man seg ikke til noe, men man kan få gode råd og få mulighet til å prøve seg som «forskerspire» sammen med flere andre. Det arrangeres blant annet «Journal Club» og jevnlige nettverksmøter. Her møtes forskere, stipendiater og spirer og deler erfaringer. Man kan også kontakte forskere/stipendiater direkte for å få høre

om erfaringer og tips. Går du med tanker omkring dette må du gjerne kontakte meg!

Og til slutt: Har du en forskerspire i magen så anbefaler jeg å gå for det!

SKRIVEKURS 8-11 MARS PÅ LILLESTRØM MED CHARLOTTE LEBOEUF-YDE

Bilderesultat for Charlotte Leboeuf-Yde

Charlotte Leboeuf-Yde kommer til Norge for å holde sitt berømte skrivekurs! Det blir 8-11 mars 2020 (ja, det starter på en søndag).

I første omgang har de aktive forskerne fått innbydelse. Dette er et intensivkurs, fire dager hvor vi bor sammen på Scandic hotell Lillestrøm.

Ta kontakt med forskningsleder Iben Axén på mail iben.axen@elibforskning.no for ytterligere informasjon.

LISE LOTHE OG TIM RAVEN MED NY PUBLIKASJON I THE JOURNAL OF NEUROPHYSIOLOGY

Studiens tittel  
Single-motor-unit discharge characteristics in lumbal mulifidus muscle of acute low back pain patients.  
Link: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/31365288/
Studiens resultat og betydning for klinisk praksis 
I denne artikkelen beskriver vi den elektriske aktiviteten i nerveceller (motonevroner) som styrer de dype ryggmusklene hos mennesket. Vi har funnet en forskjell i felles styringssignaler til motoneuronpar på hver side av ryggen hos akutte ryggpasienter mens hos friske er de felles styringssignalene like til par som fyrer samtidig i samme muskel som til par som er på hver sin side av ryggen når personen står. Vi vet ikke om denne svikten i koordinering av ryggmusklene er en følge av ryggsmerte eller om ryggsmerter letter oppstår som følge av ujevnt styring av ryggmusklene.   
Kort sammendrag, hva/hvorfor, metode (kort!) og resultat 
Forsøkene ble utført ved bruk av tynne, myke, trådelektroder som ble implantert dypt i ryggmuskulaturen hos ni akutte ryggpasienter og ni friske, smertefrie frivillige. Vi ønsket å sammenligne aktiviteten til ryggen hos personer med akutte ryggsmerter mot de med smertefrie rygger. For å få dette til har vi utviklet en metode for forskere for å foreta målinger fra den dype delen av ryggmusklene. Denne delen av ryggmusklene får endret struktur kort tid etter at man får ryggsmerter. Muskelceller svekkes og dør, og muskelen infiltreres av fett. Med den nye metoden som vi har utviklet, er det mulig å forsikre seg om at opptakene av elektrisk aktivitet skjer fra riktig del av muskelen.  Hovedfokus for målingene vår var på den spontane, frie aktiveringen hos holdningsmuskler. Vi studerte den elektriske aktiviteten til motonevroner når personen sto eller satt stille og så på en spillefilm. I tillegg gjorde vi opptak når personen selv styrte aktiviteten av viljestyrte bevegelser ved å bøye seg frem. Forsøkspersonen kunne da kontrollere aktiviteten gjennom å lytte til elektriske signaler fra ryggmusklene og samtidig se aktiviteten fra ryggen sin på et oscilloskop.