Ny studie om sammenheng mellom trakasserende ledelse og hodepine

Vår stipendiat Ann-Christin er ute med ny studie i Scandinavian Journal of Pain

Studiens tittel og forfattere

Stress-induced headache in the general working population is moderated by the NRCAM rs2300043 genotype

Ann-Christin Sannes, Jan Olav Christensen, Morten Birkeland Nielsen, Johannes Gjerstad

Kort sammendrag

Tidligere studier viser at psykososialt stress i form av trakasserende ledelse kan være relevant for forverring av smerteproblematikk. Tidligere studier har vist at denne sammenhengen også er påvirket av genetiske faktorer som f.eks. cortisol utskillelse. Et gen som tidligere er lite undersøkt i sammenheng med smerte er genet som koder for Neuronal Cell Adhesion Molecule (NRCAM). Dette genet har også tidligere blitt funnet som viktig i relasjonen mellom psykososialt stress og negativ affekt. Målet med studien var å undersøke sammenhengen mellom trakasserende ledelse, NRCAM genotype og hodepine.   

Data ble innsamlet via spørreskjema til norske arbeidstakere og totalt 1885 returnerte spørreskjema og spyttprøve for analyse.

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis.

De mannlige deltakerne som hadde NRCAM genotypen CC hadde en klart sterkere effekt av trakasserende ledelse en menn med de andre genvariantene. Dette ble ikke funnet hos kvinner. Det betyr dog ikke at kvinner ikke opplever negative konsekvenser av slikt stress. Denne studien viser at subgrupperinger basert på genetikk er relevante for smerteproblematikk som hodepine i den norske arbeidende befolkning.

Les here artikkelen her.

Nylig publisert studie om pasienter med nakkesmerter er i stand til å beskrive sitt faktiske smerteforløp ved hjelp av illustrasjoner.

Stipendiat Pernille er ute med ny studie i Chiropractic and Manual Therapies

Studiens tittel og forfattere

Exploring visual pain trajectories in neck pain patients, using clinical course, SMS-based patterns, and patient characteristics: a cohort study

Irgens P, Myhrvold BL, Kongsted A, Natvig B, Vøllestad NK, Robinson HS

Kort sammendrag

Smerte er en dynamisk prosess, og metoden for å måle smerteforløp over tid er både tidkrevende og dyrt. I denne ferske studien har to av våre forskere undersøkt hva pasienter med nakkesmerter i kiropraktor praksis sitt valg av visuelle forløpsmønstre representerer i form av faktisk smerteforløp og klassifisert smertemønster i den aktuelle perioden.

888 pasienter med nakkeplager ble fulgt i ett år, der de fylte ut spørreskjema ved ett år, samt besvarte ukentlige SMS om antall dager og intensitet med nakkesmerter. Spørreskjemaet ved ett vår inkluderte fem illustrasjoner som representerer de mest vanlige smerteforløp det forrige året: «enkelt-episode», «episodisk», «mildt vedvarende», «fluktuerende», og «sterk vedvarende». I tillegg ble pasienten klassifisert i en av tre smerteforløpsgrupper basert på tidligere publiserte definisjoner: Fluktuerende, episodisk, og recovery.

Resultat og betydning for klinisk praksis

De forskjellige visuelle forløpene gjenspeilet pasienters 1-årige smerteforløp på gruppenivå, men det var store, individuelle variasjoner. De visuelle forløpsmønstrene representerte pasienter som, for det meste, var forskjellige både klinisk og på rapportert smerte over ett år, med økende grad av plager og rapportert smerte fra «enkelt-episode» til «sterkt vedvarende». Det var minimale forskjeller på pasienter som valgte «mildt vedvarende» og «episodisk».

Forskerne fant også at pasienters valgte visuelle forløp liknet mest deres rapporterte smerteforløp de siste 3 månedene sammenliknet med ett helt år for alle visuelle forløp bortsett fra «episodisk», og spesielt pasienter som valgte «mildt vedvarende» virker å være predisponert for recall bias (hukommelses skjevhet). Selv om det virker å være en sammenheng mellom de visuelle forløpene og SMS-baserte klassifiseringer, er det sannsynlig at de visuelle forløpene representerer flere elementer rundt opplevelsen av smerte enn bare forløp basert på smerte-intensitet. De kan derfor ikke på dette tidspunkt sees som en erstatning for ukentlige SMS-oppfølgninger for smerte over ett år.

Les hele artikkelen her.

Nylig publisert studie om effekten av å involvere sjefen i rehabilitering for nakke/ryggsmerte fra forskningsleder Iben Axén

Forskningsleder Iben er ute med ny studie.

Studiens tittel of forfattere

Can a workplace dialogue impact the perceived influence of neck and/ or backpain on everyday activities and performance at work? A secondary analysis from the randomized controlled trial WorkUp

Axén I, Sennehed CP, Eek F, Stigmar K.

Kort sammendrag

Teorien bak studien var at nakke/ryggsmerte først vil påvirke dagliglivet, deretter prestasjon på jobb, og til slutt sykemelding.

Studien baserer seg på en randomisert studie av mennesker med nakke/ryggsmerte som søkte fysioterapi. Kontrollgruppen fikk kun fysioterapi, mens intervensjonsgruppen fikk både fysioterapi og inngikk i dialog med arbeidsgiver, for å gå over arbeidets betydning i rehabiliteringsprosessen. Primæranalysen viste at intervensjonsgruppen hadde mindre sykefravær under 12 måneder sammenlignet med kontrollgruppen. Derfor ville vi så, ut fra teorien ovenfor, undersøke om intervensjonen også hadde effekt på dagligliv og arbeidsprestasjon. Disse to faktorene ble samlet inn med ukentlige SMS i 12 måneder.

Studien fant ingen slik effekt, så det virker som at intervensjonen med å involvere sjefen i rehabilitering kun hjelper for å minske antall sykefraværsdager.

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis 

Studien peker på at konsekvenser av nakke/ryggsmerte på daglige aktiviteter og arbeidsprestasjon ikke påvirkes av å involvere sjefen i rehabilitering, slik som sykefravær gjør.

Les hele studien her.

Artikkelsammendrag av nylig publisert studie om genregulering som respons til stress av vår stipendiat Ann-Christin

Stipendiat Ann-Christin er medforfatter i nylig publisert studie i iScience

Studiens tittel og forfattere

Mapping of pituitary stress-induced gene regulation connects Nrcam to negative emotions

Maria Belland Olsen, Ann-Christin Sannes, Kuan Yang, Morten Birkeland Nielsen, Ståle Valvatne Einarsen, Jan Olav Christensen, Ståle Pallesen, Magnar Bjørås, Johannes Gjerstad.

Kort sammendrag

Målet med studien var å undersøke om påført stress gir endring i genuttrykk som igjen fører til negative emosjoner (for eksempel redd, nervøs, oppskaket). Steg 1 var å høste hypofysevev fra rotter utsatt for stress (test rottene). Vevet ble så analysert for å avdekke endring i genuttrykk, sammenlignet med en kontrollgruppe. NRCAM genet, viktig for aksonvekst og utvikling, viste en tydelig nedregulering hos testrottene. De samme rottene viste også en tydelig endring i adferd, for eksempel underdanig kroppsspråk og vekttap. Videre var det av interesse å undersøke om det var en lignende sammenheng hos mennesker. Spyttprøver fra humankohorten ble analysert for NRCAM genet. Også hos mennesker fant vi en sammenheng mellom sosialt stress, NRCAM og negative emosjoner, dog bare hos menn.  

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis

Studien viser at sosialt stress kan ha en påvirkning på genuttrykk av NRCAM genet i hypofysen. Dette gir en indikasjon på mekanismer viktige for utvikling av hjernen. For mennesker kan dette bety at gjentagende eksponering av sosialt stress kan ha en innvirkning på hjernens nettverk og vekst. Dette kan igjen gi en forklaring på hvorfor noen er mer sårbare for en slik eksponering enn andre, som gjenspeiler forskjellene man ser i praksis. 

Les hele artikkelen her.

Ny publikasjon fra vår forsker Birgitte: The association between different outcome measures and prognostic factors in patients with neck pain: a cohort study

Birgitte Lawaetz Myhrvold er ute med ny artikkel i BMC Musculoskeletal Disorders

Studiens tittel og forfattere

The association between different outcome measures and prognostic factors in patients with neck pain: a cohort study

Birgitte Lawaetz Myhrvold, Alice Kongsted, Pernille Irgens, Hilde Stendal Robinson og Nina K Vøllestad

Kort sammendrag

Prognostiske faktorer er biopsykososiale karakteristika som kan forutsi prognosen av nakkeplager hvis de er til stede. Å kunne forutsi hva en pasient kan forvente seg, altså prognosen, er til hjelp for klinikeren i å informere pasienten om fremtidig utfall av plagene. Dette vil igjen være til hjelp for å gjøre gode vurderinger før valg av behandling, og under oppfølgning av pasienten. Prognosestudier bør inkludere behandlings- eller utfallsmål som er relevante og viktige for den individuelle pasienten. I denne nye artikkel ønsket vi å undersøke sammenhengen mellom endringen av tre hyppig brukte utfallsmål (smerte intensitet, funksjon og helse-relatert livskvalitet). I tillegg, var målet å utforske om den prediktive ytelse av vår prognostisk modell varierer på tvers av ofte brukte utfallsmål.

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis

Av de tre utfallsmålene tidligere nevnt var sammenhengen høyest mellom funksjon og livskvalitet. Vår prognostiske modell var prediktiv for alle tre utfallsmål, men viste store forskjeller på tvers av de ulike utfallsmålene. Det vil si vår modell er best på å predikere funksjon og ikke spesielt god når det kommer til smerteintensitet. Av de inkluderte prognostiske faktorer ble bildene av tidligere og fremtidig smerteforløp konsekvent funnet å være de sterkeste faktorene assosiert med utfall etter 12 uker, uavhengig av utfallsmål. På bakgrunn av vår studie kan en av konklusjonene være at smerteintensitet ikke er et godt utfallsmål og at man hellere skal bruke andre utfallsmål som for eksempel funksjon under konsultasjon med pasienten.

Vil du lese mer om vår prognostiske modell og utfallsmål så finner du den her.

Webinar: Hvordan bli forsker

Vi inviterer til seminar om hvordan man som kiropraktor kan gå fram for å bli forsker.

Webinaret starter med en innledende dialog mellom forskerne Birgitte Myhrvold og Ann-Christin Sannes som har forskjellig erfaring på dette feltet. Tanken er at kursdeltakerne kan bidra aktivt med spørsmål underveis.

Arrangør: NKF og ELiB
Dato: Torsdag 19.05.22 kl.19:00
Påmeldingsfrist: Fr 13.05
Sted: Webinar
Kursavgift: Normal price – NOK

19. mai klokken 19:00

For påmelding ta kontakt med etterutdanningsrådgiver Daniel Vestøl: daniel@vestoel.com

Nytt screeninginstrument for å identifisere pasienter som kan forventes å svare bra på forebyggende manuell behandling (Maintenance Care).

Forskere Andreas Eklund og Iben Axén er ute med ny studie i Chiropractic and Manual Therapies

Studiens tittel og forfattere

Development and evaluation of the MAINTAIN instrument, selecting patients suitable for secondary or tertiary preventive manual care: the Nordic maintenance care program.

Eklund, A., Palmgren, P.J., Jakobsson, U., Axén I

Kort sammendrag

I denne ferske studien har svenske forskere fortsatt arbeidet med å utvikle og teste et klinisk screeninginstrument for pasienter med tilbakevendende og langvarig ryggsmerte. Basert på West Haven-Yale Multidimensional Pain Inventory (MPI) har de skapt et kort og brukervennlig instrument bestående av 10 spørsmål med en enkel klassifiseringsalgoritme som kan brukes som en naturlig del i møtet med pasienter. Studien hadde 3 spesifikke mål: 1) utvikle et instrument med god evne til å identifisere dysfunksjonelle smertepasienter, 2) undersøke om den rapporterte effekten av forebyggende manuell behandling (Maintenance Care) fra tidligere studier kunne gjentas med instrumentet, og 3) teste om instrumentet fungerer for andre pasientgrupper med en annen smerteprofil.

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis

De fant at instrumentet hadde akseptabel sensitivitet og spesifisitet i datamaterialet som ble brukt for utvikling av instrumentet og i de eksterne data-settene med andre typer av smerteprofiler. Studien viste at pasienter som ble klassifisert som «høyrisk» med MAINTAIN instrumentet hadde en god effekt av forebyggende manuell behandling.

Nå har vi altså et nytt og brukbart klinisk instrument som kan identifisere pasienter som passer for forebyggende manuell behandling med veldig god presisjon. Dette prosjektet er et resultat av mange års forskning i området som forventes å kunne forbedre og hjelpe terapeuters kliniske arbeidsmetoder med økt kostnadseffektivitet.  

Les hele studien her.

Ann-Christin ble tildelt STAMIs forskertalentpris for 2021

Stor gratulasjon til ELIB-stipendiat Ann-Christin Sannes som har fått STAMIs forskertalentpris for 2021. Dette lover godt for videre kompetansebygging i ELIB!

Fra STAMI ble følgende sagt:

Forskertalentprisen 2021 tilfaller en person som på en systematisk og effektiv måte har arbeidet med et doktorgradsprosjekt ved instituttet, hvor man søker å forene kunnskap fra flere fagområder. Vedkommende har vist både stor grad av selvstendighet, engasjement og progresjon, og er av fåtallet doktorgradskandidater i Norge, og på STAMI, som ser ut til å fullføre innenfor normert tid med god margin. Den senere tiden har vedkommende benyttet frihetsgrader i tilgjengelig tid til å få opplæring i, og sette seg inn i, noen av de mere basale biologiske metodene som er blitt benyttet i prosjektet. Vedkommende har også, bl.a. gjennom dette, bidratt til en positiv og god kultur på sin gruppe som gir grobunn for faglig vekst og utvikling. Publikasjonene fra prosjektet er blitt publisert i gode tidsskrifter.

The association between pain and central nervous system depressing medication among hospitalised Norwegian older adults

Studiens tittel og forfattere

The association between pain and central nervous system depressing medication among hospitalised Norwegian older adults

Maria Torheim Bjelkarøy, Socheat Cheng, Tahreem Ghazal Siddiqui, Jūratė Šaltytė Benth, Ramune Grambaite, Espen Saxhaug Kristoffersen and Christofer Lundqvist

Kort sammendrag

Målet med studien var å undersøke hvilke faktorer som er assosiert med smerteintensitet og bruk av vanedannende sentraldempende medisiner hos norske eldre pasienter. I tillegg ble det undersøkt hvilke typer smerteplager disse pasientene hadde.

Det å være langvarig bruker av sentraldempende medisiner (opioider, sovemedisiner og angstdempende medisiner) viste seg å være den eneste faktoren som var assosiert med økt smerteintensitet. Artikkelen diskuterer derfor hvorvidt langvarig bruk av sentraldempende medisiner, og da spesielt bruk av opioider for smertelindring, gir god nok effekt for eldre pasienter. Muskel- og skjelettplager var den vanligste formen smerteplager med smerte i rygg, hofte og knær som vanligste smertelokalisasjon.

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis

Langvarig bruk av sentraldempende medisiner som opioider, z-hypnotika og benzodiasepiner er assosiert med tilvenning, avhengighet og alvorlige bivirkninger som fall, skade og nedsatt kognitiv funksjon hos eldre pasienter. Kliniske retningslinjer fraråder regelmessig bruk i mer enn fire uker. Langvarig bruk av opioider og andre smertemedisiner er rapportert å være assosiert med medisin- indusert hyperalgesi.

En multimodal tilnærming til smertelindring blandt eldre inkludert fokus på sosialisering, aktivitet og trening er foretrukket tilnærming for eldre pasienter med langvarige smerteplager.

Hele artikkelen finner du her.

Kiropraktorprofesjonen kan smykke seg med nok en doktorgrad!

Stefan Malmqvist fikk nylig godkjent sin doktorgrad med navn «The prevalence, implications and clinical course of pregnancy related pelvic girdle pain». Vi gratulerer Stefan så mye med vel gjennomført disputas!

Sammendrag av avhandlingen

• pelvic girdle pain (PGP) can cause major impairment of a pregnant woman’s health
and well-being, as well as constituting a burden to society as a frequent and major
cause of sick leave.
• PGP affects a pregnant woman’s activities of daily life, revealing unexpected
differences in tolerance for pain among those who did not take sick leave.
• women who took less sick leave demonstrated higher pain tolerance, which was
associated with their level of education and their situation and/or posture at work.
In addition, it demonstrated that:
• if both ASLR and P4 tests are positive mid-pregnancy, persistent and bothersome PGP
can be expected for more than five days each week throughout the remainder of the
pregnancy.
• the number of days each week with bothersome pelvic pain increases for every
additional pregnancy.

Klinisk relevans
Clinicians need to be aware of the potential risk factors for PGP identified in this project, i.e.,
less education, a heavy workload and dissatisfaction with one’s work.
Moreover, the application of active straight leg raise (ASLR) and posterior pelvic pain
provocation (P4) tests to assess the likelihood of persistent PGP will help the caregiver,
together with his/her patient, design a treatment plan that can alleviate the pain involving, e.g.,
exercise, management of stress and a reduced workload.