Intervju med stipendiat Maria T. Bjelkarøy

Maria T. Bjelkarøy, stipendiat ved avdeling for Helsetjenesteforskning på Akershus Universitetssykehus , har svart oss på spørsmål vi stilte henne.

Hvorfor ble du interessert i forskning?

Jeg tok en bachelor i samfunnsvitenskapelige fag på Universitetet i Bergen før jeg begynte på kiropraktorstudiet og allerede der fattet jeg interesse for å gå inn i akademia. En kombinasjon av det å kunne jobbe med mennesker og muskel- og skjelettplager førte meg videre til en kiropraktorutdannelse på AECC. Som en del av masteroppgaven min på AECC fikk jeg Joyce Miller som hovedveileder, og erfaringer derfra gjorde at jeg bestemte meg for at jeg en dag ville sikte videre mot en forskerutdannelse. Etter ni år som kliniker i egen klinikk bestemte jeg meg for at det var tid for å ta steget videre i retning akademia og videreutdanning som forsker.

Hva gjorde du for å komme i gang?

Jeg kom i kontakt med ELIB allerede våren 2015 og ble senere en del av forskerspire-nettverket deres. Gjennom ELIB fikk jeg muligheten til å komme i kontakt med andre forskere og ble oppfordret til å søke ph.d-stillinger innenfor muskel-skjelettplager.

Hvordan fikk du finansiering?

Prosjektet jeg er en del av er tilknytt avdeling for Helsetjenesteforskning på Akershus Universitetssykehus samt Universitetet i Oslo. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og min stilling i prosjektet er finansiert av ELIB.

Hvordan har du lagt opp forløpet?

Da jeg valgte å videreutdanne meg til forsker tenkte jeg at jeg ønsket å gjøre dette på fulltid. Jeg er derfor i en 3-åring 100% ph.d.-stilling tilknytt UiO og Akershus Universitetssykehus. Som del av forskerutdanningen tar jeg obligatoriske kurs ved UiO i tillegg til kurs og konferanser i valgfrie emner tilpasset mitt forskningsfelt.

Hvordan ser du fremtiden som forsker?

Jeg håper å få kombinere rollen som kliniker med pasientnært arbeid med forskning og undervisning i fremtiden.

Har du noen tips til de som tenker på å gå inn i en forskerkarriere?

Tenk på et ph.d-forløp som en utdannelse til det å bli forsker. Det er mange spennende prosjekter der ute som er relatert til smerte og/eller muskel-skjelettplager, men som ikke nødvendigvis er direkte kiropraktor relatert. Det å være en del av et større prosjekt og en forskergruppe der man kan dra nytte av flere kompetansefelt er å anbefale. Det er selve verktøyet som forsker man skal lære seg som stipendiat. Dette, og i tillegg knytte seg til ELIB-nettverket som gjennom sine medlemmer har kontakt med forskere over hele verden gjør at man får forankret utdannelsen sin til kiropraktikk. På den måten kan man bruke forskerutdannelsen sin innenfor kiropraktorfeltet senere.