En oppdatert prediksjonsmodell for nakkesmerte
Broad External Validation and Update of a Prediction Model for Persistent Neck Pain After 12 Weeks. Birgitte Lawaetz Myhrvold , Alice Kongsted, Pernille Irgens, Hilde Stendal Robinson, Magne Thoresen, and Nina Køpke Vøllestad |
Kort sammendrag Nakkesmerter er vanlig. Noen personer utvikler kroniske smerter og funksjonsnedsettelser, uten at vi kan si hvem. Kan vi forutsi hvem som rammes, vil også valg av behandling bli lettere for helsepersonell. Det er mange faktorer assosiert med prognosen av nakkesmerter. Prediksjonsmodeller kombinerer prognostiske faktorer med den hensikt å kunne brukes som redskap i klinikken til å forutsi det fremtidige forløpet til pasienter med nakkesmerter. Bare én prediksjon modell (kalt Original modellen) har blitt vurdert tilfredsstillende på bakgrunn av lovende resultat etter validering. Modellen predikerer sannsynligheten for vedvarende smerte ved 12 uker hos pasienter med nakkesmerter. I modellen inngår prediktorene alder, smerte intensitet, hodepine, antall tidligere episoder med nakkesmerter, traume, korsryggsmerte, arbeid, utstrålende smerter til skulder/albue og livskvalitet. Før denne modellen kan implementeres i klinisk praksis må den testes ytterligere i andre populasjoner for å bekrefte validiteten/brukbarheten. Objektiver. 1) Validere Original modellen utviklet av Schellingerhout og kollegaer (2010). 2) Oppdatere denne modellen med nye variabler, samt intern validere den Oppdaterte modellen. Metode. Kiropraktorer i hele Norge rekrutterte 773 pasienter med nakkesmerter. Pasienter ble inkludert uavhengig av varighet av plagene og om de allerede var i et behandlingsforløp, og ble fulgt i 12 uker. Inklusjonsperioden var mellom september 2015 og mai 2016. To nye variabler ble introdusert utifra «Visual trajectory patterns». Pasientene ble ved inklusjon spurt om å krysse av hvilket av fem forskjellige visuelle forløp (se bilde under) som best beskriver 1) hvordan deres nakkesmertene har vært det foregående år (Tidligere forløp av nakkesmerter) og 2) hvilket forløp de forventer/håper deres nakkesmertene kommer til å følge det kommende år (Forventet forløp av nakkesmerter i fremtiden). Den Originale modellen ble validert på hele kohorten. Deretter ble kohorten delt i to randomiserte utvalg. Det ene utvalget (n=436) ble brukt til oppdatering av den Originale modellen. Den Oppdaterte modellen ble testet i det andre utvalget (n=303) ved bruk av logistiske regresjons analyser. Utfallsmål for modellens prestasjon var diskriminasjon (hvor godt modellen skiller mellom de pasienter med og uten vedvarende smerte) og kalibrering (hvor bra enighet det er mellom modellens predikerte og de observerte målinger). Resultater. 370 pasienter (47 %) i hele kohorten rapporterte vedvarende smerter ved 12 uker. Ekstern validering av den Originale modellen var ikke tilfredsstillende. Den Oppdaterte modellen inkluderte syv prediktorer: utstrålende smerte til skulder / albue, utdannelsesnivå, fysisk aktivitet, konsultasjons – type ved rekruttering (første -, oppfølgnings -, eller maintenance -konsultasjon), forventet forløp av nakkesmerter i fremtiden, tidligere forløp av nakkesmerter og antall muskelskjelett-smertepunkter. Konklusjon. Den Original modellen predikerte ikke tilfredsstillende vedvarende smerter ved 12 uker i vår kohorte av pasienter fra norske kiropraktorer. Bruk av Original modellen anbefales derfor ikke i denne populasjon. Kun én av de originale prediktorer fra Original modellen ble beholdt i den Oppdaterte modellen, som demonstrerte ganske bra prediktiv nøyaktighet av vedvarende smerte ved 12 uker, spesielt hos de med lav risiko for smerter. |
Studiens betydning for klinisk praksis. Ved bruk av den Oppdaterte modellen kan vi kun i begrenset grad forutsi hvem som fortsatt vil ha nakkesmerter ved 12 uker. Før den Oppdaterte modellen anbefales til bruk i klinikk bør ny validering utføres i flere uavhengige studier. De inkluderte prognostiske faktorene i den Oppdaterte modellen kan brukes som hjelpemiddel i klinikken til å anslå risikoen for vedvarende smerter ved 12 uker. Dette gjelder både pasienter ved første konsultasjon og pasienter som mottar behandling jevnlig. Identifikasjon av visuelle forløpsmønstre var sterkere prognostiske faktorer til å estimere risikoen for nakkesmerter ved 12 uker enn tradisjonelle faktorer som varighet av episode, tidligere episoder og psykososiale faktorer. Kanskje disse visuelle forløpsmønstrene er et erstatning mål for sykehistorie og psykososiale faktorer. Identifikasjon av forløpsmønstre er enkelt for pasienten å svare på. De kan brukes i klinikken som forklaringsmodell for pasienters forståelse for nakkesmerter og prognose, og at nakkeplager ikke er en enkelt episode men mer kan sees på som en tilbakevendende plage som blusser opp i perioder. |