Oppfølging og behandling av pasienter med muskel- skjelettplager i Norge
Original tittel:
Combination of health care service use and the relation to demographic and socioeconomic factors for patients with musculoskeletal disorders: a descriptive cohort study
Olav Amundsen, Tron Anders Moger, Jon Helgheim Holte, Silje Bjørnsen Haavaag, Line Kildal Bragstad, Ragnhild Hellesø, Trond Tjerbo, Nina Køpke Vøllestad
Artikkelen er nylig publisert i BMC Health Services Research og finne artikkelen her: https://doi.org/10.1186/s12913-023-09852-3
Sammendrag
Målet med studien var å identifisere hvilke kombinasjoner av tjenester pasienter bruker for en ny plage i muskelskjelettsystemet (MSK) samt forskjellige kombinasjoner av kliniske karakteristika, demografiske og sosioøkonomiske faktorer for bruk over tid og kostnader knyttet til dette.
Forskernes hypotese var at det finnes store variasjoner i hvilke helsetjenester som blir brukt og kombinasjonen av disse, for pasienter med MSK-plager, og at tjenestene som blir brukt er relatert til forskjellige diagnoser samt demografiske og sosioøkonomiske profiler.
Studien er en deskriptiv kohortstudie og er en del av prosjektet Innovations in use Of REGistry data (INOREG). Det ble brukt data fra flere registre; KUHR-databasen (kontroll og utbetaling av helserefusjoner), NPR (norsk pasientregister), Statistisk sentralbyrå (for demografiske opplysninger), FD-Trygd (forløpsdatabasen-Trygd) og dødsårsaksregisteret.
Pasientene som ble inkludert i studien var 18 år og eldre, og de ble inkludert når de hadde sin første konsultasjon i helsevesenet for en MSK-plage i perioden 2013 til 2015. Pasienter som hadde vært i kontakt med helsevesenet for en MSK-plage tre år innen rekruttering ble ekskludert. Det ble samlet inn data fem år fram i tid fra første konsultasjon.
Helsetjenester som ble inkludert i analysene var fastlege, sykehus, fysioterapeut og kiropraktor. Totalt ble det inkludert 198 225 pasienter i analysene.
Latentklasseanalyse kom fram til syv klasser hvor pasientene i hver klasse likner hverandre i bruken av helsetjenester
| Klasse (%) | Helsetjenestebruk | Karakteristisk for klassen |
|---|---|---|
| 1 (68.6) | Fastlege – få konsultasjoner | Median for antall konsultasjoner var én. Lave kostnader. Lite sykmelding. Få pasienter i denne klassen (2.7 %) var «long term high-cost» pasienter. |
| 2 (2.2) | Fastlege, men også sykehus (45 %), fysioterapi (15 %) og kiropraktor (12 %) – mange konsultasjoner | Mange pasienter hadde sykmelding. Lavt utdanningsnivå, lav inntekt og høy andel innvandrere. 12 % var «long-term high-cost” pasienter. |
| 3 (3.7) | Fastlege og sykehus – bruker lite fysioterapi og kiropraktor – få konsultasjoner | Høy komorbiditet og høy bruk av sykehustjenester for andre diagnoser enn MSK. Høy alder, flere menn, lavt utdanningsnivå, lav inntekt, lav andel innvandrere og høy andel som ikke var yrkesaktive i yrkesaktiv alder. 23 % var «high-cost» pasienter |
| 4 (8.9) | Fastlege og få konsultasjoner hos fysioterapeut | Høy andel kvinner, lav andel med innvandrerbakgrunn, høy inntekt og høyt utdanningsnivå. Høy andel pasienter med nakke- og skulderplager. 8 % var «high-cost pasienter» |
| 5 (3.2) | Fastlege, mange konsultasjoner hos fysioterapeut og 50 % hadde vært på sykehuset med MSK-diagnose | 50 % hadde vært sykmeldt det første året. Høy alder, høy andel kvinner, lav andel innvandrere, lavt utdanningsnivå, høy komorbiditet og høy bruk av sykehustjenester for andre diagnoser enn MSK. Høyst andel av pasienter med «high-cost» (29 %) |
| 6 (10.0) | Kiropraktor, få konsultasjoner Gruppen med færrest konsultasjoner hos fastlege (35 %) og få besøk på sykehuset (7 %) | Lav alder, høy inntekt, høyt utdanningsnivå, lav komorbiditet og lav andel pasienter med innvandrerbakgrunn. Høy andel yrkesaktive og få uføretrygdede. Bare 2.8 % var «long-term high-cost»-pasienter. |
| 7 (3.4) | Fastlege og mange konsultasjoner hos kiropraktor | Mye de samme karakteristika som klasse 6, men flere kvinner, høyere alder, høyere inntekt, lavere andel pasienter med innvandrerbakgrunn, høyere andel yrkesaktive og flere sykmeldinger det første året. 5 % var «long-term high-cost»-pasienter. |
- Diagnoser: En fjerdedel av pasientene hadde ryggsmerter som diagnose. 16 % hadde overekstremitetssmerter, mens 13 % av pasienten oppsøkte helsehjelp på grunn av hofte, lår eller knesmerter.
- Kostnader og lang tids bruk av helsetjenester: Total kostnad det første året etter en ny MSK-diagnose for pasientene inkludert i studien var 60 millioner Euro. Pasientene i klassene med generelt få konsultasjoner (klasse 1, 4 og 6) bestod av 87.5 % av populasjonen. Disse pasientene stod for 37 % av den totale kostnaden og 54 % av konsultasjonene. De resterende 12.5 % (klasse 2, 3, 5 og 7) stod for 63 % av kostnadene.
Konklusjonen
Det er stor variasjon bruken av helsetjenester det første året etter en ny muskelskjelettplage. En liten andel av pasienter står for en høy andel av ressursbruken.
Studiens betydning for klinisk praksis
Noe av forskjellene i bruk av helsetjenester kan kanskje forklares med pasientenes behov, men det kan også skyldes at helsetjenestene som tilbys på sykehuset, hos fysioterapeut og kiropraktor, er lite tilgjengelig for innvandrere og pasienter med lav sosioøkonomisk bakgrunn. Det trengs mer forskning for å vurdere om funnene i studien kan skyldes et ineffektivt helsevesen.
*Mulig feilkilde: Antall behandlinger med Helfo-refusjon hos kiropraktor var begrenset til 14 før 2017. Pasientbehandlinger etter konsultasjon nummer 14 er ikke er registrert i KUHR-registeret.