«Noen ganger blir jeg i sengen hele dagen»
Sharli-Ann Esson, BSc, MHSc., Pierre Côté, DC, PhD., Robert Weaver, MA, PhD., Ellen Aartun, MSc, PhD. And Silvano Mior, DC, FCCS(C), PhD
Studiens betydning for klinisk praksis.
Denne studien støtter opp under tidligere forskning som har belyst at kroniske smerter må anses som et multifaktorielt problem, hvor fysiske, sosiale, økonomiske og emosjonelle områder må vurderes.
Klinikere må også huske å analysere pasientenes sosiale arenaer som ofte kommer i skyggen av de psykologiske i den biopsykososiale modell.
Kort sammendrag
Studiens formål var å avdekke hvordan det subjektivt oppleves å leve med kroniske, invalidiserende korsryggsmerter. Studien undersøkte hvordan korsryggsmerter påvirket to pasientgrupper, en med lav grad og en med høy grad av uførhet. Forskjellen mellom de to gruppene var flere:
De med høy grad av uførhet hadde mer utbredt smertelokasjon, de sov dårligere (både innsovning og å våkne), hadde lavere selvtillit, nedsatt konsentrasjon og problem med å holde fokus, og de var mer sosialt isolert sammenlignet med gruppen med lav grad av uførhet. Viktig å bemerke seg er at pasienter med høy grad av uførhet ønsket mindre aktiv deltagelse i behandlingsforløpet, og en kuriositet er at de opplever resepsjonen på klinikken som en sosial arena og behandlingen som en viktig hendelse i kalenderen.
Metode
Kvalitativ studie med tre samtalegrupper bestående av LBP-pasienter med klare likhetstrekk. Pasientene ble rekruttert fra et kanadisk kiropraktorcollege og ble selektert til tre forskjellige grupper ved å benytte World Health Organization Disability Assessment Schedule (WHODAS). De tre gruppene besto av to med deltakere med lav (N:9) og en gruppe med deltakere med høy grad av uførhet (N:3). Interpretive Phenomenological Analysis (IPA) – metoden ble benyttet for å få frem de egenopplevde opplevelsene av plagene.