Hvor stabil er ryggsmerter sammen med andre muskelskjelett-smerter over tre tiår?
Cecilie K. Øverås har publisert i PAIN
Forfattere: Cecilie K. Øverås, Tom I. L. Nilsen, Karen Søgaard, Paul J. Mork, Jan Hartvigsen Artikkelen er publisert i PAIN som har innflytelsesfaktor (Impact factor [IF]) på 7.9
Sammendrag
Målet med studien var å beskrive prevalens og mønster av samtidig forekommende muskelskjelett smerter blant personer med vedvarende ryggsmerter over tre tiår.
Studien baserte seg på populasjonsbaserte data fra den norske HUNT-studien fra 1995 til 2019. Analysene bestod av 15.375 deltakere i HUNT2 (1995-1997), 10.024 i HUNT3 (2006-2008) og 10.647 i HUNT4 (2017-2019) som alle rapporterte vedvarende ryggsmerter.
Blant personer med vedvarende ryggsmerter var det svært vanlig å ha samtidig muskelskjelett smerter på andre steder i kroppen da rundt 90% rapporterte dette. Alders-standardisert prevalens visste at de mest vanlige stedene å ha vondt sammen med rygg var nakke, skulder og hofte/lår og at dette var konsekvent på tvers av de 3 HUNT studiene. Ved bruk av latent-klasse analyser (LCA), en statistisk metode for å avdekke subgrupper med størst sannsynlighet for felles kjennetegn, ble det funnet 4 subgrupper eller fenotyper:
1) Bare ryggsmerter,
2) Ryggsmerter + nakke/skulder smerter,
3) Ryggsmerter + smerter i underekstremiteter og hånd,
4) Ryggsmerter + multiple smertesteder.
Deskriptivt observerte vi at personer i fenotype 3 var eldre enn de andre. Med økt sannsynlighet for smerte både i underekstremitet og hånd sammen med rygg kan man spørre seg om dette gjenspeiler eldre med artrose da dette er typisk lokalisasjon for artrose, men vi har ikke data til å kunne si noe om dette. Fenotype 4 hadde en høyere andel kvinner og personer som rapporterte dårligere generell helse sammenlignet med de andre fenotypene.
Studien konkluderte med at, på populasjons nivå, er både prevalens og distinkte rygg fenotyper stabile over tid.
Studiens betydning for klinisk praksis
Denne studien basere seg altså på populasjonsbaserte data og vil nødvendigvis ikke gjenspeile data samlet inn blant folk som søker hjelp for ryggplager eller hvordan det ser ut i forskjellige arbeids- populasjoner. Er disse likevel gjenkjennbar fra klinikk?
Fremtidige studier kan utforske mekanismer, risiko og prognostiske faktorer for de respektive rygg fenotypene. På sikt kan man kanskje se om forskjellig tilnærming i klinikk vil være hensiktsmessig for de forskjellige fenotypene.
I første omgang ser vi nå på, basert på HUNT data, om det på individ-nivå skjer endringer over tid for disse fenotypene og hva som karakterisere de som endrer seg. Videre skal vi se på eventuelle forskjeller for risiko for sykemelding og uføretrygd. Så her er det bare å følge med på fremtidige oppdateringer.
Denne artikkelen var den siste som inngikk i PhD avhandlingen til Cecilie.
De andre kan du lese mer om her:
- Øverås CK, Johansson MS, de Campos TF, Ferreira ML, Natvig B, Mork PJ, Hartvigsen J. Prevalence and pattern of co-occurring musculoskeletal pain and its association with back-related disability among people with persistent low back pain: protocol for a systematic review and meta-analysis. Systematic Reviews. 2017 Dec 16;6(1):258. Doi:10.1186/s13643-017-0656-7. https://rdcu.be/djLk3
- Øverås CK, Johansson MS, de Campos TF, Ferreira ML, Natvig B, Mork PJ, Hartvigsen J. Distribution and prevalence of musculoskeletal pain co-occurring with persistent low back pain: a systematic review. BMC Musculoskeletal Disorders. 2021 Jan 18;22(1):91. Doi: 10.1186/s12891-020-03893-z. https://rdcu.be/djLkM
- Øverås CK, Nilsen TIL, Nicholl BI, Rughani G, Wood K, Søgaard K, Mair FS, Hartvigsen J. Multimorbidity and co-occurring musculoskeletal pain do not modify the effect of the SELFBACK app on low back pain-related disability. BMC Medicine. 2022 Feb 8;20(1):53. Doi: 10.1186/s12916-022-02237-z. https://rdcu.be/cGC9h