En summering av «The Lancet, seminarserieartikkel» – publisert 08.06.2021

Smerter i korsryggen er ganske vanlig, og går som oftest bra. 

En av ti har vondt i ryggen nå, en av fem får det denne måneden, og de fleste har det en gang i livet. Mange arbeidstimer går tapt, og de som kommer seg på jobb er mindre effektiv. Heldigvis går smertene ofte over, men rundt 60 % vil oppleve tilbakevendende plager. Det er særlig kvinner over 40 som plages, men alle kan rammes.  Med eldrebølgen forventes forekomsten av ryggsmerter å øke. 

Risikofaktorer

Enkelte livsstils valg øker risikoen for korsryggsmerter: 

• Overvekt
• Røyking
• Ensomhet
• Katastrofe-scenarioer
• Dårlig stressmestring
• Lite fornøyd med jobben
• Fiendtlig jobbmiljø
• Gunstig å være syk 
• Økt alder
• Mye stillesittende tid i døgnet

Man kan også ha uflaks med genetikken, rammes av angst eller depresjon, ha historikk av større traumatiske skader, bli avhengig av opioider, ha andre funksjonsnedsettelser, eller ha mye vondt flere steder.

Årsaker til ryggsmerter

Korsryggsmerter kan være ganske sammensatte, med flere mulige delårsaker. Vi forsøker gjerne å dele opp plagene i tre kategorier, men de overlapper ofte. 

1. De «mekaniske smertene» er da en respons til fysisk skade. 
2. «Nervesmerter» kommer om det er for trang kanal enten inne i ryggsøylen, ved utgangen fra ryggsøylen, eller om nerven irriteres langs nervebanen. Er man ekstra uheldig kan også spredning av kreft, eller herpes-utbrudd skape nervesmerter. 
3. Når hjernen/ryggmargen (sentralnervesystemet) din feiltolker og/eller forsterker innkommende faresignaler. Da kan ufarlige bevegelser, og lett berøring gjøre kjempevondt. Dette kaller vi «sentralsensitivisering».  

Ved varige/kroniske smerter:

Plagene blir diffuse og sammensatte. Den eventuelle fysiske skaden vil gjerne bedres, men smertene og funksjonstapet vedvarer. Smerter kan også forsterkes av forskjellige situasjoner, tanker, erfaringer, og adferd. Det er også viktig å påpeke at smerter er en individuell og unik reise. Nettopp derfor kan det være utfordrende å hjelpe denne gruppen. 

Enkelte faktorer vet vi er ugunstig for bedring. Har man negative forventninger til bedring, tidligere traumer, uheldige kulturelle holdninger, lavt nivå av helsekunnskap, ikke-støttende omgivelser, og laber sykdomsforståelse øker faren for at smertene blir varige. 

Vedvarende vondt i korsryggen er som oftest ikke en «synlig skade». De fleste av oss liker ikke smerter, så da forsøker man å forutse, kontrollere og unngå smerter. Slik forsiktighetsadferd kan bidra til økt varighet av smertene.  

Helsepersonell kan også bidra negativt. Våre råd og forklaringer kan feiltolkes, eller vi kan være faglig utdatert.

Billeddiagnostikk er ofte unødvendig

MR-, CT- og røntgen er ofte til mer skade enn nytte ved langvarige korsryggsmerter, særlig om medfølgende forklaring av funnene er rask og dårlig. Det er ofte lite sammenheng mellom bildefunn og smerteopplevelsen ved langvarige korsryggsmerter.

Varige korsryggsmerter er dyrt for samfunnet og kostnaden kommer gjerne over tid. Vi taper arbeidstimer til sykemelding, arbeidsinnsats til smerter, og de rammede kan føle på redusert livskvalitet og høy grad av funksjonsbegrensning. Hverdagen må plutselig tilpasses ryggen. Andre indirekte kostnader kan være redusert funksjon i hjemmet. Det blir vanskeligere å ta vare på andre, romantiske forhold begrenses, depresjon og angstlidelser kan følge.

Hvordan vurderer helsepersonell ryggsmerter?

De fleste med vondt i korsryggen blir bedre og trenger ikke formell diagnose. 

Men ofte ønsker man å utelukke nerverelaterte- og vaskulære (blodbane relatert) bensmerter. 

Bildediagnostikk er sjelden nødvendig. 

De fleste retningslinjer anbefaler å utrede «gule flagg» (ugunstige tanker, vurderinger, emosjonelle reaksjoner eller smerterelatert adferd) for å unngå at plagene blir vedvarende. 

Kan man forebygge korsryggsmerter? 

Nei, men regelmessig aktivitet, bedre smerteforståelse og ergonomiske tiltak kan muligens ha en mild/moderat forebyggende effekt. 

Hvordan behandles vonde korsrygger?

Tabell 1 – egenprodusert med utgangspunkt i artikkelen. 

Begrensninger for kunnskapssummeringen: 

Det er en narrativ (ikke-systematisk) litteraturgjennomgang, basert på metaanalyser og systematiske gjennomgangsstudier. Korsryggsmerter er en vanskelig tilstand, med mye potensiale for falske positive og negative funn i studier om pasientseleksjon er dårlig. Placebobruk i ikke-farmasistudier er utfordrende, og vanskelig å kontrollere. Det er lett å overestimere behandlingseffekt. Tilstanden er sammensatt og det er vanskelig å finne én smertegenerator. Ofte er det lange oppfølgingsforløp med mange konsultasjoner, som gir massevis av mulige forvirringspunkt i studiesammenheng. For fremtidige studier er det ønskelig med mer objektive parametere, og mindre bruk av subjektive vurderinger.

Konklusjon: 

Økende bruk av teknologi, samt økende andel eldre vil trolig medføre en mer passiv hverdag for mange, og da flere vonde rygger. Biopsykososial-modell og aksept for at korsryggplager er sammensatte er økende anerkjent. Økende bruk av adferdsendring, livstilsmodifikasjon og økt aksept for at vedvarende smerter påvirker store deler av livet er viktige fokus fremad. Det er mulig at økt forståelse innenfor genetikk kan gi bedre «presisjonsmedisin». Fordi varige korsryggsmerter er sammensatte virker det naturlig å anbefale tverrfaglig tilnærminger for denne gruppen pasienter.

Referanse:

Lenke: https://www.thelancet.com/pdfs/journals/lancet/PIIS0140-6736(21)00733-9.pdf

Knezevic et al. Low back pain. The Lancet, volume 398, Issue 10294, P78-92.