Ankyloserende spondylitt (AS), som tidligere ble kalt Bekhterevs, er en revmatisk inflammatorisk sykdom. Det vil si at det er en langvarig betennelse, som angriper ledd og ligament i ryggen.

Det er estimert at 1.1–1.4% av befolkningen i Norge har denne sykdommen[1]. AS kan i mange tilfeller lede til strukturelle endringer i skjelettet og nedsettelse av funksjon[3].

Dette er en sykdom som er mest vanlig hos menn med to til tre ganger så høy prevalens som hos kvinner[4]. I mange tilfeller starter smertene i bekkenleddene[5]. Som regel starter symptomene i alderen mellom 20-25 år, men opptil 90% av diagnostiserte tilfeller skjer mellom i 15-40 årsalderen [1]. Flere av de som blir diagnostisert med diagnosen går i flere år med vedvarende smerter i ryggen. Pasienter kan også presentere seg med asymmetriske plager i andre store ledd som hofte, kne, ankel, og skulder.

Det har i mange år vært vanskelig å vite når man skal mistenke denne sykdommen, fordi  presentasjonen har mange likheter med f.eks. uspesifikke ryggsmerter.

Likheter og forskjeller mellom ankyloserende spondylitt og uspesifikk ryggsmerte

Uspesifikke ryggsmerter er plager som ikke kan knyttes til en underliggende patologi, som inflammasjon, osteoporose, brudd, eller liknende. De oppstår ofte uten kjent grunn og kan være veldig smertefulle [11]. De er gjerne, likt AS, sentrert rundt korsryggen.

Som nevnt tidligere er AS vanligere hos menn enn kvinner. Uspesifikk ryggsmerte har ikke større prevalens hos noe kjønn. AS starter som oftest i 20-25 års alderen, mens uspesifikke ryggsmerter kan presentere i alle aldre. 

Ankyloserende spondylitt vil ofte ha korte symptomatiske perioder fulgt av perioder uten smerte. Dette er likt uspesifikke ryggsmerter. AS utvikles over tid til langvarig stivhet og intens smerte. Typisk for tilstanden er symptomer på morgenen og etter perioder med lite aktivitet. Uspesifikke ryggsmerter blir ofte verre i løpet av dagen, men det kan variere fra person til person. 

	Ankyloserende spondylitt	Uspesifikke ryggsmerter
Smertemønster & Varighet	Perioder med oppblussinger av smerter, som gradvis forverres over lang tid.	Periodevis oppblussing av smerter.
Alder	Debut som oftest mellom 20-25 år	Alle aldre
Tidspunkt på dagen	Sterkest smerte om morgenen og etter perioder med lite aktivitet	Ingen mønster eller gradvis forverring utover ettermiddagen
Symptomer	Feber, nattesmerter, redusert mobilitet	Redusert mobilitet, smerte ved bevegelse
Lokasjon	Korsrygg/bekkenledd	Korsrygg/bekkenledd

Hvordan blir AS diagnostisert?

Første steg for en pasient som potensielt har AS, er å gå til kvalifisert helsepersonell. Her vil det bli gjort en grundig sykehistorie og relevante tester. Hvis det er relevant vil pasienten bli henvist til MR, da man kan enklest se betennelse i leddene på denne modaliteten[6].

For å stille diagnosen kreves det som et minimum at det er vist inflammasjon i bekkenleddene på MR. Videre kreves det at det klassiske symptomatiske bildet stemmer.

Det er fortsatt vanlig å ta blodprøve som supplement i undersøkelsen, for å se om pasienten har HLA-B27 genvarianten, på bakgrunn av at om lag 90-95% av pasienter med AS har dette [10]. Det er dog ikke et diagnostisk kriterium, for man kan ha AS uten dette gene og 8-14% av befolkningen har dette genet, men har ikke AS.

Ettersom det ikke finnes en spesifikk undersøkelse for å påvise sykdommen, må hele sykdomsbildet bli vurdert for å bekrefte AS. 

Hvordan behandles AS?

Til dags dato finnes det ingen kur for AS. Fokus ved behandling vil derfor være smertelindring og vedlikehold av ryggens og leddenes bevegelighet. Farmasøytisk brukes ikke-steroid antiinflammatoriske midler (NSAID) for daglig lindring av smerte og stivhet [7]. Nyere forskning har funnet enkelte medisiner (som f.eks Tumor nekrose faktor alfahemmere) som virker lovende for stagnering av sykdommen, i tillegg til symptomdemping [9]. Ikke-farmasøytisk behandling inkluderer egentrening for økt mobilitet, styrke, og livskvalitet. Dette kan blant annet inneholde styrketrening og bassengtrening. Henvisning til fysioterapeut vil være gunstig for tilrettelegging av treningsprogram. Pasienter kan også ha god effekt av symptomlindrende behandling hos massasjeterapeut, fysioterapeut, eller kiropraktor[8]. Det er dog lite forskning som støtter at det har en betydelig effekt. 

Referanser
1. Sieper, J, J Braun, M Rudwaleit, A Boonen, and A Zink. 2002. «Ankylosing Spondylitis: An Overview». Annals Of The Rheumatic Diseases 61 (Supplement 3): 8iii-18. doi:10.1136/ard.61.suppl_3.iii8.

2. Dean, L. E., G. T. Jones, A. G. MacDonald, C. Downham, R. D. Sturrock, and G. J. Macfarlane. 2013. «Global Prevalence Of Ankylosing Spondylitis». Rheumatology 53 (4): 650-657. doi:10.1093/rheumatology/ket387.

3. Braun, Jürgen, and Joachim Sieper. 2007. «Ankylosing Spondylitis». The Lancet 369 (9570): 1379-1390. doi:10.1016/s0140-6736(07)60635-7.

4. Zink A, Braun J, Listing J, Wollenhaupt J. Disability and handicap in rheumatoid arthritis and ankylosing spondylitis—results from the German rheumatological database. J Rheumatol2000;27:613–22.

5. Brophy, S, S Pavy, P Lewis, G Taylor, L Bradbury, D Robertson, C Lovell, and A Calin. 2001. «Inflammatory Eye, Skin, And Bowel Disease In Spondyloarthritis: Genetic, Phenotypic, And Environmental Factors.». The Journal Of Rheumatology 28 (12): 2667-2673. https://www.jrheum.org/content/28/12/2667?ijkey=e8200b3b6ad7e7bd55240dfbc5692732446d6bbf&keytype2=tf_ipsecsha.

6. Blum U, Buitrago-Tellez C, Mundinger A, Krause T, Laubenberger J, Vaith P, Peter HH, Langer M. Magnetic resonance imaging (MRI) for detection of active sacroiliitis–a prospective study comparing conventional radiography, scintigraphy, and contrast enhanced MRI. J Rheumatol. 1996 Dec;23(12):2107-15. PMID: 8970049.

7. Ward, M.M., Deodhar, A., Akl, E.A., Lui, A., Ermann, J., Gensler, L.S., Smith, J.A., Borenstein, D., Hiratzka, J., Weiss, P.F., Inman, R.D., Majithia, V., Haroon, N., Maksymowych, W.P., Joyce, J., Clark, B.M., Colbert, R.A., Figgie, M.P., Hallegua, D.S., Prete, P.E., Rosenbaum, J.T., Stebulis, J.A., Van Den Bosch, F., Yu, D.T.Y., Miller, A.S., Reveille, J.D. and Caplan, L. (2016), American College of Rheumatology/Spondylitis Association of America/Spondyloarthritis Research and Treatment Network 2015 Recommendations for the Treatment of Ankylosing Spondylitis and Nonradiographic Axial Spondyloarthritis. Arthritis Care & Research, 68: 151-166. https://doi.org/10.1002/acr.22708

8. Clegg, D. (2006) «Treatment of ankylosing spondylitis.», The Journal of Rheumatology Supplement, 78, pp. 24-31. Available at: https://www.jrheum.org/content/78/24.abstract (Accessed: 30 July 2022).

9. Gorman, Jennifer D., Kenneth E. Sack, and John C. Davis Jr. «Treatment of ankylosing spondylitis by inhibition of tumor necrosis factor α.» New England Journal of Medicine 346, no. 18 (2002): 1349-1356.

10. J, Braun, Bollow M, Remlinger G, Eggens U, Rudwaleit M, Distler A, and Sieper J. 1998. «Prevalence Of Spondylarthropathies In HLA-B27 Positive And Negative Blood Donors». Arthritis And Rheumatism 41 (1). https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/9433870/.

11. Krismer, M., and M. van Tulder. 2007. «Low Back Pain (Non-Specific)». Best Practice &Amp; Research Clinical Rheumatology 21 (1): 77-91. doi:10.1016/j.berh.2006.08.004.