Migrene rammer 8 % av alle barn, 6 % av alle menn og 18 % av alle kvinner i Norge [1]. Rykende fersk forskning fra 2021 viser at migrene påvirker så mange som godt over en milliard mennesker på verdensbasis [2] og er nummer to på listen over årsaker til år levd i uførhet (Years lived in disability; YLD) ifølge Global Burden of Disease [3].

Både i primærhelsetjenesten og i forskningen ser vi dessverre at migrene er et økende samfunnsproblem [4]. Hos pasienter med mer enn 5 dager med migrene i måneden (som klassifiserer til forebyggende medikamentell behandling) hadde færre enn 20 % oppsøkt fastlege og/eller spesialist (her nevrolog) [5]. Under 10 % av pasientene mottok det som er ansett som adekvat akutt medikamentell behandling og enda færre sto på forebyggende medikamentell behandling [5].

En av grunnene til dette er mangel på kunnskap. Dette innlegget ønsker å fremme kunnskap rundt diagnostisering og behandling av migrene, spesielt til de som jobber innenfor nerve- muskel- og skjelettlidelser i primærhelsetjenesten.

Hva er migrene og hvordan kan vi som primærhelsekontakter øke kunnskapen vår slik at vi kan hjelpe flere migrenepasienter?

Migrene er en hjernesykdom, og forskning av patofysiologien viser at store deler av hjernen kan påvirkes under et migreneanfall [6]. Forskning har gitt oss et nytt syn på migrene som en komplisert og variabel sykdom som påvirker nervesystemets funksjoner, og derfor kan ikke migrene bli sett på som en «enkel» vaskulær hodepine lenger slik vi tidligere hevdet [6]. Dette forklarer de sammensatte symptomene mange migrenepasienter har og forklarer kanskje også hvorfor mange migrenepasienter ikke får riktig diagnose, da ikke alle har en migrene som er «typisk». Dette forklarer også hvorfor migrene er underdiagnostisert, underbehandlet og undervurdert.   

Diagnostisering og klassifisering av migrene

Diagnostiseringen av migrene er basert på kliniske kriterier som har blitt utarbeidet og sammenfattet i den tredje versjonen av Den Internasjonale klassifikasjonen av hodepinesykdommer (ICHD-III) [7,8]. ICHD-III er et svært godt verktøy som er nyttig for oss som jobber med pasienter som lider av migrene og/eller andre hodepinesykdommer. Du kan lese mere her: https://ihd-3.org/.

Bruken av diagnosene Migrene eller N89 Migrene er problematisk. Det er like misvisende som å bruke N01 Hodepine når pasienten har N95 Tensjonshodepine, N90 Cluster-Hodepine eller L83 Cervikogen hodepine. De riktige diagnosene er migrene uten aura (N89 Migrene uten aura) eller migrene med aura (N89 Migrene med aura). Grunnen til dette er at forskning viser at det er forskjell på respons av akutt og forebyggende medikamentell behandling for migrene med aura og migrene uten aura. Rådene i forbindelse med den medikamentelle behandlingen om når akutt anfallsmedisin skal tas er også forskjellig [11]. En grundig sykehistorie er den viktigste komponenten i diagnostiseringen av migrene med eller uten aura. Typiske kliniske tegn og symptomer er tilbakevendende hodepineanfall som er ensidige (unilaterale), pulserende i kvalitet, moderate til kraftige i smerteintensitet, og forverres ved rutinemessig fysisk aktivitet. I tillegg kan hodepinen være assosiert med kvalme, oppkast, lysskyhet (fotofobi) og lydskyhet (fonofobi). Selv om hodepinesmertene fra migrene ofte er ensidige (høyre eller venstre) er det likevel 40 % av pasientene som rapporterer smerter på begge sider (bilaterale smerter) under et migreneanfall [8].

Migrene med aura

Rundt 1/3 av migrenepasientene har aura. Aura er forbigående fokale nevrologiske symptomer av tilbakevendende natur som utvikler seg gradvis over 5-60 minutter [7,8]. Visuelle symptomer (skotom, sikksakk lys o.l.) er de aller vanligste kliniske presentasjonene av aura, og oppstår i mer enn 90 % av pasienter med migrene med aura. Mindre vanlig er sensoriske symptomer (i.e. parestesier) og tale- eller språkforstyrrelser, som ofte oppstår samtidig som visuelle aurasymptomer [7,8].

Riktig diagnose og klassifisering er svært viktig for at migrenepasientene kan motta riktig behandling

Migrene klassifiseres som episodisk og kronisk migrene. Ifølge ICHD-III defineres kronisk migrene som hodepine 15 eller flere dager per måned, hvor minst 8 dager må oppfylle de kliniske kriteriene for migrene med eller uten aura [7]. Klassifiseringen av migrene og nøye oppfølging for å kartlegge antall dager med migrene, er derfor avgjørende for at denne pasientgruppen skal få riktig behandling, enten det gjelder akutt anfallsbehandling eller forebyggende behandling. Primærkontakter innenfor nerve-, muskel- og skjelettplager bør i større grad bli flinkere til å samarbeide med fastlegene og spesialisthelsetjenesten.

Det er fortsatt en lang vei å gå for at migrenepasientene skal få riktig behandling

I aldersgruppen 15-49 år er migrene nå den ledende årsaken til år levd i uførhet [2]. Dette er de produktive årene hvor utdannelser fullføres, familier dannes, barn oppfostres, karrierer bygges og fundamentet for det videre liv settes.

Samhandlingen og samarbeidet mellom primærhelsekontakter innenfor nerve-, muskel- og skjelettplager og fastlegene kan bli bedre. Forebyggende behandling bør startes raskere der det er indikasjon for dette, og pasientene bør henvises videre til nevrolog ved manglede effekt av behandling. For bedre samhandling og samarbeid er kunnskap viktig, slik at vi raskere kan igangsette riktig behandling for migrenepasientene.

En stor andel av migrenepasientene lider også av nakke- og korsryggsmerter [2] og manuell behandling av disse plagene kan være effektivt [9] og har få, milde og forbigående bivirkninger [10].

Referanser:

1. Linde M, Stovner LJ, Zwart, JA, et al. Time trends in the prevalence of headache disorders. The Nord-Trondelag Health Studies (HUNT 2 and HUNT 3). Cephalalgia 2011; 31:585-596.
2. Ashina M, Katsarava Z, Phu Do T, et al. Migraine: epidemiology and systems of care. Lancet 2021 17;397(10283): 1485-1495.
3. Vos T, Abajobir AA, Abate KH, et al. Global, regional, and national incidence, prevalence, and years lived with disability for 328 diseases and injuries for 195 countries, 1990-2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016. Lancet 2017; 390: 1211-1259.
4. Steiner TJ, Stovner LJ, Vos T, et al. Migraine is first cause of disability in under 50s: will health politicians now take notice? The Journal of Headache and Pain 2018; 19(1):17.
5. Katsarava Z, Mania M, Lampl C, et al. Poor medical care for people with migraine in Europe- evidence from the Eurolight study. The Journal of Headache and Pain 2018; 19:10.
6. Charles A. The pathophysiology of migraine: implications for clinical management. Lancet Neurol 2018; 17(2): 174-182.
7. Headache Classification Committee of the International Headache Society. The international classification of headache disorders, 3^rd Cephalalgia 2018; 38:1-211.
8. Rasmussen BK, Jensen R, Olesen J. A population-based analysis of the diagnostic criteria of the International Headache Society. Cephalalgia 1991; 11: 129-134.
9. Chaibi A, Benth JŠ, Tuchin P, Russell MB. Chiropractic spinal manipulative therapy for migraine: a three-armed, single blinded, placebo, randomized controlled trial. Euro J Neurol 2017; 24(1): 143-153.
10. Chaibi A, Benth JŠ, Tuchin P, Russell MB. Adverse events in a chiropractic spinal manipulative therapy single-blinded, placebo, randomized controlled trial in migraineurs. Musculoskelet Sci Pract 2017; 29: 66-71.
11. Hansen LM, Charles A. Differences in treatment response between migraine with aura and migraine without aura: lessons from clinical practice and RCTS. Journal of Headache and Pain. 2019; 20:96.

Foto forside: Shutterstock