Muskelskjelettplager er utbredt i den norske befolkningen og en av de største årsakene til smerter, redusert funksjon, nedsatt arbeidsevne og livskvalitet (1).

Nakke- og korsryggsmerter er sammen med artrose blant de hyppigste årsakene til at folk søker helsehjelp og blir sykemeldt fra jobb. Selv om mange etter behandling i helsevesenet vil oppleve en bedring i smerte, funksjon og livskvalitet, har noen pasienter ikke nytte av behandlingen som gis. For å få best mulig behandlingsresultat og redusere risikoen for langvarige muskelskjelettplager, er det viktig å tidlig identifisere de faktorene som har størst betydning for utfallet (2-4).

Faktorer som har betydning for et godt behandlingsutfall

Det har blitt gjort omfattende systematiske oversiktsartikler for å se hvilke faktorer som predikerer et godt utfall for pasienter med muskelskjelettplager. Slike prognostiske faktorer inkluderer et bredt spekter av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Noen av de viktigste er pasientens tidligere smertehistorie, antall smertepunkter, funksjonsnivå og smerteintensitet (5). Blant psykososiale faktorer er pasientens forventning til bedring assosiert med et fremtidig utfall (6).

Forventninger

Forventninger er definert som «pasientens personlige mening om et fremtidig utfall» (7). Det vil være påvirket av både sosioøkonomisk bakgrunn, den personlige kunnskapen og erfaringen med muskelskjelettplager samt familiemedlemmers og bekjentes erfaringer med lignende plager (8, 9). Forventninger kan også påvirkes av sosiale media og interaksjonen pasienten har med helsepersonell. På bakgrunn av dette er forventninger kontekstavhengige og pasienter med den samme muskelskjelettplage kan derfor ha forskjellige forventninger til et bestemt utfall eller en bestemt behandling. Dette betyr også at forventninger kan forandres underveis i et behandlingsforløp avhengig av hva pasienten erfarer personlig eller fra andre, inklusiv sin behandler.

I klinisk praksis kan pasientens forventninger måles på forskjellige måter. Pasientens generelle forventninger til bedring for et spesifikt utfall kan måles, for eksempel forventninger til å komme tilbake til jobb eller å redusere smerten. En annen måte å måle forventninger på, kan være koblet til en spesifikk behandling, for eksempel forventninger til å få smertestillende tabletter eller kiropraktisk behandling.

Hos pasienter med muskelskjelettplager finnes det god evidens for at pasienters forventning til bedring har betydning for fremtidig utfall (10-13). Forskningen har vist at pasienter som forventet å bli bedre av behandling ble bedre enn de som ikke hadde positiv forventning til bedring. Dette gjelder på tvers av en rekke muskelskjelettplager uavhengig av om det er generelle forventninger for et bestemt utfall eller forventninger relatert til en spesifikk behandling.

Vanskelig dersom pasient og behandler har forskjellige forventninger

Konklusjonen fra studiene fremhever hvorfor det er viktig å skape positive forventninger til bedring. Alliansen mellom pasient og behandler virker å ha en fremmende eller hemmende (medierende) effekt på hvilke forventninger pasienten vil ha for et fremtidig utfall (14-16). Dersom pasient og behandler har forskjellige forventninger for utfallet kan det være vanskeligere for pasienten å få et godt utfall. Det ser ut å ha stor betydning for utfallet om forventninger realiseres i kommunikasjonen mellom pasient og kliniker før behandling.

Til tross for at forskningen antyder at pasienters forventning til bedring er av betydning for fremtidig utfall blir forventninger ofte håndtert som et utfordrende konsept i klinisk praksis. Selv om behandler spør pasientene om deres forventninger til utfall, blir disse sjelden målt eller dokumentert. Å diskutere og dokumentere forventninger til utfall kan gjøre det mulig for klinikeren å få bedre forståelse av pasientens smertemestring, bekymringer og preferanser, og derved få et tydeligere bilde av hvem pasienten er. Dette kan bidra til bedre informasjon gjennom opplæring og avklaring av oppnåelige mål og utfall for pasientens plager, og også en bedre beslutning av hva som er rett behandling for den enkelte pasienten.

Selv om forventninger påvirker utfall, er det betydelig variasjon i forskningsresultatene på området og om hvordan denne kunnskapen kan brukes i klinisk praksis. Fremtidige studier er nødvendig for å få en bedre forståelse av hvordan forventningene formes, hvordan de best kan måles og hvordan bearbeidelse av forventningene kan påvirke utfall.


Referanser

1. Global, regional, and national disability-adjusted life-years (DALYs) for 359 diseases and injuries and healthy life expectancy (HALE) for 195 countries and territories, 1990-2017: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. Lancet. 2018;392(10159):1859-922.
2. Global, regional, and national incidence, prevalence, and years lived with disability for 328 diseases and injuries for 195 countries, 1990-2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016. Lancet. 2017;390(10100):1211-59.
3. Kinge JM, Knudsen AK, Skirbekk V, Vollset SE. Musculoskeletal disorders in Norway: prevalence of chronicity and use of primary and specialist health care services. BMC Musculoskelet Disord. 2015;16:75.
4. Lærum E, Brage, S., Ihlebæk, C., Johnsen, K., Natvig, B., & Aas, E. Et muskel- og skjelettregnskap: forekomst og kostnader knyttet til skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet: MST-rapport 1/2013.: Muskel og Skjelett Tiåret (MST) v/ FORMI, Klinikk for kirurgi og nevrofag, Oslo universitetssykehus – Ullevål. Postboks 4956 Nydalen,0424 Oslo; 2013. Contract No.: 2013.
5. Green DJ, Lewis M, Mansell G, Artus M, Dziedzic KS, Hay EM, et al. Clinical course and prognostic factors across different musculoskeletal pain sites: A secondary analysis of individual patient data from randomised clinical trials. Eur J Pain. 2018;22(6):1057-70.
6. Mansell G, Corp N, Wynne-Jones G, Hill J, Stynes S, van der Windt D. Self-reported prognostic factors in adults reporting neck or low back pain: An umbrella review. Eur J Pain. 2021.
7. Uhlmann RF, Inui TS, Carter WB. Patient requests and expectations. Definitions and clinical applications. Medical care. 1984;22(7):681-5.
8. Janzen JA, Silvius J, Jacobs S, Slaughter S, Dalziel W, Drummond N. What is a health expectation? Developing a pragmatic conceptual model from psychological theory. Health Expect. 2006;9(1):37-48.
9. Bialosky JE, Bishop MD, Cleland JA. Individual expectation: an overlooked, but pertinent, factor in the treatment of individuals experiencing musculoskeletal pain. Phys Ther. 2010;90(9):1345-55.
10. Mondloch MV, Cole DC, Frank JW. Does how you do depend on how you think you’ll do? A systematic review of the evidence for a relation between patients’ recovery expectations and health outcomes. CMAJ : Canadian Medical Association journal = journal de l’Association medicale canadienne. 2001;165(2):174-9.
11. Laferton JAC, Oeltjen L, Neubauer K, Ebert DD, Munder T. The effects of patients’ expectations on surgery outcome in total hip and knee arthroplasty: a prognostic factor meta-analysis. Health Psychol Rev. 2020:1-17.
12. Myhrvold BL, Irgens P, Robinson HS, Engebretsen K, Natvig B, Kongsted A, et al. Visual trajectory pattern as prognostic factors for neck pain. European Journal of Pain. 2020.
13. Hayden JA, Wilson MN, Riley RD, Iles R, Pincus T, Ogilvie R. Individual recovery expectations and prognosis of outcomes in non-specific low back pain: prognostic factor review. Cochrane Database Syst Rev. 2019;2019(11).
14. Skatteboe S, Roe C, Fagerland MW, Granan LP. Expectations of pain and functioning in patients with musculoskeletal disorders: a cross-sectional study. BMC Musculoskelet Disord. 2017;18(1):48.
15. Aoude A, Litowski M, Aldebeyan S, Fisher C, Hall H, Manson N, et al. A Comparison of Patient and Surgeon Expectations of Spine Surgical Outcomes. Global Spine J. 2021;11(3):331-7.
16. Horton A, Hebson G, Holman D. A longitudinal study of the turning points and trajectories of therapeutic relationship development in occupational and physical therapy. BMC Health Serv Res. 2021;21(1):97.