Kategoriarkiv: Forskere

Bli bedre kjent med forskerne våre

Ny artikkel fra vår forsker Anders Galaasen Bakken er publisert

Forsker Anders Galaasen Bakken er ute med ny artikkel i Scandinavian Journal of Pain

Studiens tittel og forfattere

Temporal stability and responsiveness of a conditioned pain modulation test – A secondary study of conservative treatment of neck pain patients

Anders Galaasen Bakken, Iben Axén, Andreas Eklund, Anna Warnqvist, Søren O’Neill

Kort sammendrag

Dette er en oppfølging av tidligere publiserte artikler om nakkesmerter og stress på nervesystemet.

Her ble stabiliteten til en smertetest som måler om forsøkspersonen opplever redusert smerte fra første til andre måling undersøkt. I testen settes en klemme på tommelneglen, og smerten registreres (0-10). Den andre hånden til personen gis da en mer smertefull stimulering ved at hånden holdes i iskaldt vann i opptil 2 minutter, før smerten i tommelneglen registreres på nytt. Normalt oppleves smerten ved den andre målingen som redusert, også kjent som «smerte inhiberer smerte».

Vi antok at de som opplevde en reduksjon i nakkesmerter i løpet av de 2 ukene som studien ble gjennomført på, ville oppleve større smertereduksjon under testen i slutten av studietiden.

Metode

Datainnsamlingen ble gjort ved fem klinikker med kommunal avtale i Stockholmsområdet.

Pasienter med langvarige nakkesmerter ble rekruttert gjennom lokale annonser og klinikkens nyhetsbrev. De ble randomisert inn i to grupper, hvor begge gruppene fikk 4 behandlinger i klinikken, med instruksjoner om tøyningsøvelser som skulle bli gjort hjemme. Den ene gruppen fikk også manipulasjonsbehandling. Smertemålinger ble gjort ved starten av studien, etter 1 og 2 uker.

Resultat og betydning for klinisk praksis

125 pasienter ble inkludert i studien.

Generelt opplevde deltakerne smertelindring etter kaldtvannsstimuleringen (oftest en reduksjon mellom 0-2/10).

Testen var moderat stabil over 3 målinger over 2 uker og var ikke signifikant påvirket av hvilken måling det var, hvor målingen ble gjort eller om pasienten opplevde endringer i nakkesmerter under denne perioden. Hypotesen om at personer som opplevde reduserte nakkesmerter ville oppleve større smertereduksjon i smertetesten ble ikke bekreftet.

En sensorisk test som undersøker smerterespons hos pasienter med vedvarende nakkesmerte viste seg å være en stabil test under to uker, selv for pasienter som opplevde kliniske endringer i nakkesmerte.

Les hele artikkelen her.

Ny publikasjon om sammenhengen mellom endring i smerte og endring i balansen i det autonome nervesystemet

Stipendiat Anders Galaasen Bakken er ute med ny artikkel i BMC Musculoskeletal Disorders

Studiens tittel og forfattere

Are changes in pain associated with changes in heart rate variability in patients treated for recurrent or persistent neck pain?

Anders Galaasen Bakken, Andreas Eklund, Anna Warnqvist, Søren O’Neill, David M Hallman, Iben Axén

Kort sammendrag

Det er fra tidligere kjent at mennesker med kronisk smerte har et stresset nervesystem. Dette føles ikke nødvendigvis på kroppen, men kan måles på ulike måter, blant annet ved å undersøke variasjonen i tiden mellom hvert hjerteslag (hjerterytmevariabilitet) gjennom bruken av EKG.

Vi ville undersøke sammenhengen mellom endringer i hjerterytmevariabilitet og smerte blant pasienter med langvarig nakkesmerte under to uker med manuell behandling og tøyeøvelser.

127 pasienter fikk behandling, og endring i smerteintensitet ble registrert på en skala fra 0-10. To grupper ble kategorisert på bakgrunn av endringer i smerteintensitet der de som ble bedre ble sammenlignet med de som ikke opplevde forbedring eller ble verre under behandlingsperioden. Ved hjelp av disse gruppene undersøktes sammenhengen mellom endring i smerte og endringer i hjerterytmevariabilitet.

Resultat og betydning for klinisk praksis

Vi fant ingen sammenheng mellom endring i smerte og endring i hjerterytmevariabilitet som følge av manuell behandling og tøyeøvelser.

Det ble konkludert med at det å bruke endringer i det autonome nervesystemet som et utfallsmål over to uker ikke kan anbefales. Det stilles også spørsmål ved sammenhengen mellom endring i smerte og endring i hjerterytmevariabilitet. Sammenhengen over en lengre tidsperiode bør undersøkes videre.

Les hele artikkelen her

Ny studie om sammenheng mellom trakasserende ledelse og hodepine

Vår stipendiat Ann-Christin er ute med ny studie i Scandinavian Journal of Pain

Studiens tittel og forfattere

Studiens tittel og forfattere

Stress-induced headache in the general working population is moderated by the NRCAM rs2300043 genotype

Ann-Christin Sannes, Jan Olav Christensen, Morten Birkeland Nielsen, Johannes Gjerstad

Kort sammendrag

Tidligere studier viser at psykososialt stress i form av trakasserende ledelse kan være relevant for forverring av smerteproblematikk. Tidligere studier har vist at denne sammenhengen også er påvirket av genetiske faktorer som f.eks. cortisol utskillelse. Et gen som tidligere er lite undersøkt i sammenheng med smerte er genet som koder for Neuronal Cell Adhesion Molecule (NRCAM). Dette genet har også tidligere blitt funnet som viktig i relasjonen mellom psykososialt stress og negativ affekt. Målet med studien var å undersøke sammenhengen mellom trakasserende ledelse, NRCAM genotype og hodepine.   

Data ble innsamlet via spørreskjema til norske arbeidstakere og totalt 1885 returnerte spørreskjema og spyttprøve for analyse.

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis.

De mannlige deltakerne som hadde NRCAM genotypen CC hadde en klart sterkere effekt av trakasserende ledelse en menn med de andre genvariantene. Dette ble ikke funnet hos kvinner. Det betyr dog ikke at kvinner ikke opplever negative konsekvenser av slikt stress. Denne studien viser at subgrupperinger basert på genetikk er relevante for smerteproblematikk som hodepine i den norske arbeidende befolkning.

Les here artikkelen her.

Nylig publisert studie om effekten av å involvere sjefen i rehabilitering for nakke/ryggsmerte fra forskningsleder Iben Axén

Forskningsleder Iben er ute med ny studie.

Studiens tittel of forfattere

Can a workplace dialogue impact the perceived influence of neck and/ or backpain on everyday activities and performance at work? A secondary analysis from the randomized controlled trial WorkUp

Axén I, Sennehed CP, Eek F, Stigmar K.

Kort sammendrag

Teorien bak studien var at nakke/ryggsmerte først vil påvirke dagliglivet, deretter prestasjon på jobb, og til slutt sykemelding.

Studien baserer seg på en randomisert studie av mennesker med nakke/ryggsmerte som søkte fysioterapi. Kontrollgruppen fikk kun fysioterapi, mens intervensjonsgruppen fikk både fysioterapi og inngikk i dialog med arbeidsgiver, for å gå over arbeidets betydning i rehabiliteringsprosessen. Primæranalysen viste at intervensjonsgruppen hadde mindre sykefravær under 12 måneder sammenlignet med kontrollgruppen. Derfor ville vi så, ut fra teorien ovenfor, undersøke om intervensjonen også hadde effekt på dagligliv og arbeidsprestasjon. Disse to faktorene ble samlet inn med ukentlige SMS i 12 måneder.

Studien fant ingen slik effekt, så det virker som at intervensjonen med å involvere sjefen i rehabilitering kun hjelper for å minske antall sykefraværsdager.

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis 

Studien peker på at konsekvenser av nakke/ryggsmerte på daglige aktiviteter og arbeidsprestasjon ikke påvirkes av å involvere sjefen i rehabilitering, slik som sykefravær gjør.

Les hele studien her.

Ann-Christin ble tildelt STAMIs forskertalentpris for 2021

Stor gratulasjon til ELIB-stipendiat Ann-Christin Sannes som har fått STAMIs forskertalentpris for 2021. Dette lover godt for videre kompetansebygging i ELIB!

Fra STAMI ble følgende sagt:

Forskertalentprisen 2021 tilfaller en person som på en systematisk og effektiv måte har arbeidet med et doktorgradsprosjekt ved instituttet, hvor man søker å forene kunnskap fra flere fagområder. Vedkommende har vist både stor grad av selvstendighet, engasjement og progresjon, og er av fåtallet doktorgradskandidater i Norge, og på STAMI, som ser ut til å fullføre innenfor normert tid med god margin. Den senere tiden har vedkommende benyttet frihetsgrader i tilgjengelig tid til å få opplæring i, og sette seg inn i, noen av de mere basale biologiske metodene som er blitt benyttet i prosjektet. Vedkommende har også, bl.a. gjennom dette, bidratt til en positiv og god kultur på sin gruppe som gir grobunn for faglig vekst og utvikling. Publikasjonene fra prosjektet er blitt publisert i gode tidsskrifter.

Kiropraktorprofesjonen kan smykke seg med nok en doktorgrad!

Stefan Malmqvist fikk nylig godkjent sin doktorgrad med navn «The prevalence, implications and clinical course of pregnancy related pelvic girdle pain». Vi gratulerer Stefan så mye med vel gjennomført disputas!

Sammendrag av avhandlingen

• pelvic girdle pain (PGP) can cause major impairment of a pregnant woman’s health
and well-being, as well as constituting a burden to society as a frequent and major
cause of sick leave.
• PGP affects a pregnant woman’s activities of daily life, revealing unexpected
differences in tolerance for pain among those who did not take sick leave.
• women who took less sick leave demonstrated higher pain tolerance, which was
associated with their level of education and their situation and/or posture at work.
In addition, it demonstrated that:
• if both ASLR and P4 tests are positive mid-pregnancy, persistent and bothersome PGP
can be expected for more than five days each week throughout the remainder of the
pregnancy.
• the number of days each week with bothersome pelvic pain increases for every
additional pregnancy.

Klinisk relevans
Clinicians need to be aware of the potential risk factors for PGP identified in this project, i.e.,
less education, a heavy workload and dissatisfaction with one’s work.
Moreover, the application of active straight leg raise (ASLR) and posterior pelvic pain
provocation (P4) tests to assess the likelihood of persistent PGP will help the caregiver,
together with his/her patient, design a treatment plan that can alleviate the pain involving, e.g.,
exercise, management of stress and a reduced workload.

Intervju med stipendiat Pernille Irgens

Hvorfor ble du interessert i forskning?
Jeg var helt sikker på at jeg aldri skulle forske etter masteroppgaven, men da jeg flyttet tilbake til Norge etter mange år i utlandet, jobbet jeg med Lise Lothe og Tim Raven. Plutselig var jeg meldt på ELiB sitt Forskerverksted i Stavanger, og ble inspirert til å skrive en protokoll for potensiell doktorgrad. Det ble ikke noe av det emnet, men det var lærerikt å gå gjennom prosessen og se hvor vanskelig det er å gjøre helt alene. Men jeg likte prosessen vi gikk gjennom på Forskerverkstedet. Det å kunne stille et klinisk spørsmål, og ende opp med et prosjekt. Kanskje aller viktigst, hvor vanskelig det er å gå fra spørsmål til svar, og hvor mange faktorer som «stopper» deg på veien. Det jeg trodde burde være lett å få svar på, ble etterhvert klart at var nærmest umulig å få svar på. Nysgjerrigheten på hvordan man likevel kunne få et svar som kunne brukes var nok det som trigget meg mest.

Les videre →

Intervju med Iben Axén

Iben Axén, førsteamanuensis ved Institute of Environmental Medicine på Karolinska Institutet og forskningsleder i ELiB, har svart oss på spørsmål vi stilte henne. I tillegg til å bli litt bedre kjent med Iben er det også flere gode tips verdt å få med seg!

Les videre →