Vondt i skulderen? Endrer en ultralydundersøkelse behandlingsvalget?

Bilde: www.nemus.no

Forskerspire Joakim Hertel har fullført sin mastergrad innen ultralyd. Dette er det han fant:

Skuldersmerter er noe mange opplever. Opptil 70% av befolkningen vil i løpet av livet være plaget av smerter i skulderen (Cadogan et al., 2011; Luime et al., 2004). Av disse vil hovedandelen slite med smerter relatert til muskler og sener omkring skulderleddet, ofte kalt rotatormansjetten (Naunton et al., 2020). I den evinnelige søken etter eksakte diagnoser og smertemekanismer, samt riktige behandlingsvalg, vil vi ofte benytte oss av bildediagnostikk. Diagnostisk ultralydundersøkelse av skulderen har de siste årene blitt et tilbud som mange pasienter benytter seg av. Hvilken betydning har så dette for behandlingen av pasienter med skuldersmerter?

Det er gjort studier (Friedman et al., 2017; Thorpe et al., 2016) som viser at parallelt med økningen i bruk av ultralyddiagnostikk, så har man kunne se en klar økning i bruk av injeksjonsbehandling og skulderkirurgi. For å se nærmere på denne antatte sammenhengen, ønsket vi å gjennomføre en studie der man så på ultralydundersøkelsens påvirkning av helsepersonellets beslutningsprosess vedrørende behandlingsvalg.  Ved å kontrollere og sammenligne klinikerens vurdering av skulderpasienten før og etter en ultralydundersøkelse, ville det være mulig å se om undersøkelsen hadde betydning for a) prognose og b) valg av videre utredning og behandling.

Studiet inkluderte helsepersonell i primærsektor (kiropraktorer, manuellterapeuter og fastleger) med henvisningsrett. Timingen for studiet kunne vært bedre, da vi traff midt i en pandemi. Dette gjorde at rekruteringen ble vanskelig og tidkrevende. Vi inviterte 132 klinikere til å delta i studien, men kun 8 (7 fastleger og 1 kiropraktor) ville delta. Disse rekrutterte totalt 9 pasienter til å gjennomføre ultralyd undersøkelsen. Nedenfor er studiet skissert i flytskjema (figur 1).

Figur 1: Flytskjema av studie designet som forklarer studiets oppbygning og de to tidspunkter for datainnsamling, henholdsvis før (T1) og etter (T2) ultralydundersøkelsen.

I vår studie observerte vi en forandring i a) prognose (til en dårligere) hos 2 ut av 9 pasienter etter ultralydundersøkelsen. Begge tilfeller ledet til b) endring i behandlingsvalg. På tross av at vi hadde få deltakere i studien observerte vi en endring hos 78% i b) behandlingsvalg etter ultralydundersøkelsen. Det var primært endring fra en passiv behandlingstilnærming (vente og se) mot en mer aktive behandlingsvalg (injeksjonsterapi, øvelsesveiledning og manuell behandling).  Disse observasjonene samsvarer med lignende nasjonale undersøkelser av Naunton et al. (2020) and Buchbinder et al (2013) blant fastleger i Australia.

Grunnet lav deltakelse i studiet vil resultatene mangle statistisk styrke, hvilket fører til at vi ikke kunne besvare våre forskningsspørsmål. Studiet har allikevel bidratt med noen interessante observasjoner av forandringer i pasientbehandling etter ultralydundersøkelse. Ved høyere deltakelse fra pasienter og klinikere vil et lignende studie kunne være en mulig fremgangsmåte for å undersøke påvirkningen av en ultralydundersøkelse på prognose, utredning og behandlingsstrategi av skulderpasienter i primærsektor.

Referanser

Buchbinder, R., Staples, M. P., Shanahan, E. M., & Roos, J. F. (2013). General practitioner management of shoulder pain in comparison with rheumatologist expectation of care and best evidence: an Australian national survey. PLoS One, 8(4), e61243. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0061243

Cadogan, A., Laslett, M., Hing, W. A., McNair, P. J., & Coates, M. H. (2011). A prospective study of shoulder pain in primary care: prevalence of imaged pathology and response to guided diagnostic blocks. BMC musculoskeletal disorders, 12, 119-119. https://doi.org/10.1186/1471-2474-12-119

Friedman, M. V., Hillen, T. J., Holland, D. V., Essenberg, J. M., & Demertzis, J. L. (2017). Impact of Shoulder Sonography on Clinical Decision Making. J Ultrasound Med, 36(7), 1365-1371. https://doi.org/10.7863/ultra.16.07013

Luime, J. J., Koes, B. W., Hendriksen, I. J., Burdorf, A., Verhagen, A. P., Miedema, H. S., & Verhaar, J. A. (2004). Prevalence and incidence of shoulder pain in the general population; a systematic review. Scand J Rheumatol, 33(2), 73-81. https://doi.org/10.1080/03009740310004667

Naunton, J., Harrison, C., Britt, H., Haines, T., & Malliaras, P. (2020). General practice management of rotator cuff related shoulder pain: A reliance on ultrasound and injection guided care. PLoS One, 15(1), e0227688. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0227688

Thorpe, A., Hurworth, M., O’Sullivan, P., Mitchell, T., & Smith, A. (2016). Rising trends in surgery for rotator cuff disease in Western Australia [https://doi.org/10.1111/ans.13691]. ANZ Journal of Surgery, 86(10), 801-804. https://doi.org/https://doi.org/10.1111/ans.13691