Stipendiaten Birgitte Lawaetz Myhrvold svarer på spørsmålene vi har stilt henne. Hun er Ph.D.-kandidat ved Institutt for helse og samfunn (HELSAM), Universitetet i Oslo og forsker på forløp av nakkeplager blant pasienter hos kiropraktor.
Hvorfor ble du interessert i forskning?
Jeg tok en Master i ultralydsdiagnostikk innen muskelskjelett i perioden 2010-2015, dette å kunne fordype seg i faglig viten var spennende og inspirerende. Det var under dette studie muligheten for å forske videre ble presentert. I løpet av Master-utdannelsen ble jeg invitert med på forskerspirer kurs innen artikkelskriving, statistikk og litteratur reviews hvor Charlotte LeBoeuf-Yde underviste oss i regi av Elib. Hun var ansatt i en %-stilling hos Elib med hensikt på å hjelpe forskerspirer i gang. Jeg fikk et stipend fra Elib til å skrive en protokoll med Pernille Irgens. Charlotte hjalp oss med ideen om nakkeprosjektet og har gitt oss mye god hjelp underveis.
Hva gjorde du for å komme igang?
Som sagt fikk jeg stipend til å skrive en protokoll. Jeg satt hjemme og forsøkte å skrive en protokoll i tillegg til møter med Pernille og Charlotte. Det var en krevende prosess spesielt da det ikke er noe forskningsmiljø for kiropraktorer. Siden det ikke er en kiropraktor utdannelse i Norge er vi som profesjon ikke forankret til et universitet eller høyskole. Det var derfor ikke enkelt å søke en stipendiat-stilling på universitetet eller andre institusjoner uten finansiering. For å kunne bli tatt opp til et ph.d-program må man ha en mastergrad og finansierings-plan. Pernille og jeg gikk bokstavelig rundt til de forskjellige forskningsmiljøer i Oslo og fremla protokollen i håp om at de synes protokollen/forskningsprosjektet var interessant. Vi ble anbefalt å ta kontakt med instituttet Helse og Samfunn på UiO da de her forsker en del på muskelskjelett og vår prosjekt ville kunne passe inn.
Hvordan fikk du finansiering?
Vi søkte prosjektstøtte fra ExtraStiftelsen, men da vi på det tidspunkt ikke var tilknyttet et forskningsmiljø (høgskole eller universitetet) fikk vi ingen penger. Vi innså at vi måtte forsøke å få forankring i et forskningsmiljø. Etter å ha fått kontakt med Institutt for Helse og Samfunn på UiO fikk vi tildelt finansiering fra ELib. Vi søkte deretter ECU som også har tildelt oss støtte.
Hvordan har du lagt opp forløpet?
Jeg startet på UiO i februar 2015 hvor jeg er i en 70% ph.d-kandidat stilling. Jeg jobber samtidig i klinikk på Nemus Ullevål Stadion. Jeg er tre dager på UiO og to dager på klinikken. Å kunne jobbe i klinikk gir en pause fra det akademiske i tillegg til en ekstra inntekt. Det første året brukte vi på å ferdiggjøre protokollen og søke godkjennelse fra etisk komité (REK) og forberede rekruttering av kiropraktorer. Vi brukte ca 10 måneder på å rekruttere pasienter. Jeg har forsøkt å ta alle obligatoriske og selvvalgte kurs tidlig i forløpet. Under praktiske arbeide som rekrutteringen og oppfølgning av pasienter var kunne en del kurs ferdiggjøres. Det siste kurs som ble avsluttet var ”Nasional forskningsskole for almenpraktiserende leger” (Nafalm). Dette kurset gikk over tre år med en del nyttige foredrag om de praktiske gjøremål under ph.d.-utdanningen og en mulighet for å knytte flerfaglige kontakter og samarbeid.
Hvordan ser du fremtiden som forsker?
Jeg håper å kunne forske videre etter ferdiggjørelsen av doktorgraden. Jeg trives meget godt på instituttet Helse og Samfunn på UiO og håper å kunne få bli der. Det krever selvfølgelig en plan for en postdoc eller et annet forskningsprosjekt inkludert finansiering. Vi har fått råd og veiledning fra veiledere og Elib om å tenke på videre forskningsprosjekter underveis i ph.d.-forløpet med henblikk på en videre forsker-karriere. Vi som kiropraktorer har en flott mulighet til å søke midler hos Elib i tillegg til de andre finansieringskilder.
Har du noen tips til de som tenker på å gå inn i en forskerkarriere?
Kontakt de som allerede forsker med spørsmål om ph.d.-arbeidet og råd. Ta kontakt med Elib. Og husk forskning tar tid 🙂