Kategoriarkiv: Uncategorized

Vondt i skulderen? Endrer en ultralydundersøkelse behandlingsvalget?

Bilde: www.nemus.no

Forskerspire Joakim Hertel har fullført sin mastergrad innen ultralyd. Dette er det han fant:

Skuldersmerter er noe mange opplever. Opptil 70% av befolkningen vil i løpet av livet være plaget av smerter i skulderen (Cadogan et al., 2011; Luime et al., 2004). Av disse vil hovedandelen slite med smerter relatert til muskler og sener omkring skulderleddet, ofte kalt rotatormansjetten (Naunton et al., 2020). I den evinnelige søken etter eksakte diagnoser og smertemekanismer, samt riktige behandlingsvalg, vil vi ofte benytte oss av bildediagnostikk. Diagnostisk ultralydundersøkelse av skulderen har de siste årene blitt et tilbud som mange pasienter benytter seg av. Hvilken betydning har så dette for behandlingen av pasienter med skuldersmerter?

Det er gjort studier (Friedman et al., 2017; Thorpe et al., 2016) som viser at parallelt med økningen i bruk av ultralyddiagnostikk, så har man kunne se en klar økning i bruk av injeksjonsbehandling og skulderkirurgi. For å se nærmere på denne antatte sammenhengen, ønsket vi å gjennomføre en studie der man så på ultralydundersøkelsens påvirkning av helsepersonellets beslutningsprosess vedrørende behandlingsvalg.  Ved å kontrollere og sammenligne klinikerens vurdering av skulderpasienten før og etter en ultralydundersøkelse, ville det være mulig å se om undersøkelsen hadde betydning for a) prognose og b) valg av videre utredning og behandling.

Studiet inkluderte helsepersonell i primærsektor (kiropraktorer, manuellterapeuter og fastleger) med henvisningsrett. Timingen for studiet kunne vært bedre, da vi traff midt i en pandemi. Dette gjorde at rekruteringen ble vanskelig og tidkrevende. Vi inviterte 132 klinikere til å delta i studien, men kun 8 (7 fastleger og 1 kiropraktor) ville delta. Disse rekrutterte totalt 9 pasienter til å gjennomføre ultralyd undersøkelsen. Nedenfor er studiet skissert i flytskjema (figur 1).

Figur 1: Flytskjema av studie designet som forklarer studiets oppbygning og de to tidspunkter for datainnsamling, henholdsvis før (T1) og etter (T2) ultralydundersøkelsen.

I vår studie observerte vi en forandring i a) prognose (til en dårligere) hos 2 ut av 9 pasienter etter ultralydundersøkelsen. Begge tilfeller ledet til b) endring i behandlingsvalg. På tross av at vi hadde få deltakere i studien observerte vi en endring hos 78% i b) behandlingsvalg etter ultralydundersøkelsen. Det var primært endring fra en passiv behandlingstilnærming (vente og se) mot en mer aktive behandlingsvalg (injeksjonsterapi, øvelsesveiledning og manuell behandling).  Disse observasjonene samsvarer med lignende nasjonale undersøkelser av Naunton et al. (2020) and Buchbinder et al (2013) blant fastleger i Australia.

Grunnet lav deltakelse i studiet vil resultatene mangle statistisk styrke, hvilket fører til at vi ikke kunne besvare våre forskningsspørsmål. Studiet har allikevel bidratt med noen interessante observasjoner av forandringer i pasientbehandling etter ultralydundersøkelse. Ved høyere deltakelse fra pasienter og klinikere vil et lignende studie kunne være en mulig fremgangsmåte for å undersøke påvirkningen av en ultralydundersøkelse på prognose, utredning og behandlingsstrategi av skulderpasienter i primærsektor.

Referanser

Buchbinder, R., Staples, M. P., Shanahan, E. M., & Roos, J. F. (2013). General practitioner management of shoulder pain in comparison with rheumatologist expectation of care and best evidence: an Australian national survey. PLoS One, 8(4), e61243. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0061243

Cadogan, A., Laslett, M., Hing, W. A., McNair, P. J., & Coates, M. H. (2011). A prospective study of shoulder pain in primary care: prevalence of imaged pathology and response to guided diagnostic blocks. BMC musculoskeletal disorders, 12, 119-119. https://doi.org/10.1186/1471-2474-12-119

Friedman, M. V., Hillen, T. J., Holland, D. V., Essenberg, J. M., & Demertzis, J. L. (2017). Impact of Shoulder Sonography on Clinical Decision Making. J Ultrasound Med, 36(7), 1365-1371. https://doi.org/10.7863/ultra.16.07013

Luime, J. J., Koes, B. W., Hendriksen, I. J., Burdorf, A., Verhagen, A. P., Miedema, H. S., & Verhaar, J. A. (2004). Prevalence and incidence of shoulder pain in the general population; a systematic review. Scand J Rheumatol, 33(2), 73-81. https://doi.org/10.1080/03009740310004667

Naunton, J., Harrison, C., Britt, H., Haines, T., & Malliaras, P. (2020). General practice management of rotator cuff related shoulder pain: A reliance on ultrasound and injection guided care. PLoS One, 15(1), e0227688. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0227688

Thorpe, A., Hurworth, M., O’Sullivan, P., Mitchell, T., & Smith, A. (2016). Rising trends in surgery for rotator cuff disease in Western Australia [https://doi.org/10.1111/ans.13691]. ANZ Journal of Surgery, 86(10), 801-804. https://doi.org/https://doi.org/10.1111/ans.13691

Nylig publisert studie om pasienter med nakkesmerter er i stand til å beskrive sitt faktiske smerteforløp ved hjelp av illustrasjoner.

Stipendiat Pernille er ute med ny studie i Chiropractic and Manual Therapies

Studiens tittel og forfattere

Exploring visual pain trajectories in neck pain patients, using clinical course, SMS-based patterns, and patient characteristics: a cohort study

Irgens P, Myhrvold BL, Kongsted A, Natvig B, Vøllestad NK, Robinson HS

Kort sammendrag

Smerte er en dynamisk prosess, og metoden for å måle smerteforløp over tid er både tidkrevende og dyrt. I denne ferske studien har to av våre forskere undersøkt hva pasienter med nakkesmerter i kiropraktor praksis sitt valg av visuelle forløpsmønstre representerer i form av faktisk smerteforløp og klassifisert smertemønster i den aktuelle perioden.

888 pasienter med nakkeplager ble fulgt i ett år, der de fylte ut spørreskjema ved ett år, samt besvarte ukentlige SMS om antall dager og intensitet med nakkesmerter. Spørreskjemaet ved ett vår inkluderte fem illustrasjoner som representerer de mest vanlige smerteforløp det forrige året: «enkelt-episode», «episodisk», «mildt vedvarende», «fluktuerende», og «sterk vedvarende». I tillegg ble pasienten klassifisert i en av tre smerteforløpsgrupper basert på tidligere publiserte definisjoner: Fluktuerende, episodisk, og recovery.

Resultat og betydning for klinisk praksis

De forskjellige visuelle forløpene gjenspeilet pasienters 1-årige smerteforløp på gruppenivå, men det var store, individuelle variasjoner. De visuelle forløpsmønstrene representerte pasienter som, for det meste, var forskjellige både klinisk og på rapportert smerte over ett år, med økende grad av plager og rapportert smerte fra «enkelt-episode» til «sterkt vedvarende». Det var minimale forskjeller på pasienter som valgte «mildt vedvarende» og «episodisk».

Forskerne fant også at pasienters valgte visuelle forløp liknet mest deres rapporterte smerteforløp de siste 3 månedene sammenliknet med ett helt år for alle visuelle forløp bortsett fra «episodisk», og spesielt pasienter som valgte «mildt vedvarende» virker å være predisponert for recall bias (hukommelses skjevhet). Selv om det virker å være en sammenheng mellom de visuelle forløpene og SMS-baserte klassifiseringer, er det sannsynlig at de visuelle forløpene representerer flere elementer rundt opplevelsen av smerte enn bare forløp basert på smerte-intensitet. De kan derfor ikke på dette tidspunkt sees som en erstatning for ukentlige SMS-oppfølgninger for smerte over ett år.

Les hele artikkelen her.

Artikkelsammendrag av nylig publisert studie om lederstil, nakkesmerter og hodepine

Stipendiat Ann-Christin Sannes er medforfatter i en nylig publisert i Journal of Occupational and Environmental Medicine. Les artikkelsammendraget hennes her.

Studiens tittel og forfattere:
Leadership style, headache and neck pain: The moderating role of the catechol-O-methyltransferase (COMT) genotype
Jan Olav Christensen, Ann-Christin Sannes, Morten Birkeland Nielsen, Johannes Gjerstad

Kort sammendrag

Smerteproblematikk er en av de største grunnene til fravær på arbeidsplassen. En av de potensielle faktorene som påvirker fysiske plager og smerte er hvilken type lederstil som implementeres. Trakasserende ledelse viser seg å ha en negativ effekt på fysisk helse. Hvordan man påvirkes av slike ytre stressorer er individuelt. En av faktorene som gir denne individuelle opplevelsene er genene våre. Et av genene tidligere assosiert med påvirkning av ytre stressorer og smerte er genet som koder for Catechol-O-Methyltransferase (COMT) enzymet.  Målet med studien var å undersøke om det en potensiell sammenheng mellom trakasserende ledelse, COMT genotype og hodepine og nakkesmerter.

Data ble innsamlet via spørreskjema til norske arbeidstakere ved to anledninger med 6 måneders mellomrom. Totalt 951 returnerte spørreskjema og spyttprøve for analyse.

Studiens resultat og betydning for klinisk praksis.

De arbeidstakerne som hadde COMT genotype MET/MET viste økt risiko for hodepine og/eller nakkesmerte når eksponert for trakasserende ledelse. De samme arbeidstakerne viste mindre risiko for hodepine og/eller nakkesmerte ved transformasjonsledelse (motiverende, oppmuntrende og god ledelse). Denne genotypen ser ut til å bli mest påvirket av type lederstil på arbeidsplassen. Denne studien viser at subgrupperinger basert på genetikk er relevante for smerteproblematikk som hodepine og nakkesmerter i den norske arbeidende befolkning.

Her kan du lese hele artikkelen.