Aleksander Chaibi medforfatter i ny studie i BMJ OM IKKE-FARMAKOLOGISK BEHANDLING AV MIGRENE

Outcome measures for assessing the effectiveness of non-pharmacological interventions in frequent episodic or chronic migraine: a Delphi study  
Kerstin Luedtke; Annika Basener; Stephanie Bedei; Rene Castien; Aleksander Chaibi; Deborah Falla; Cesar  Fernández-de-las-Peñas; Mirja Gustafsson; Toby Hall; Gwen Jull; Peter Kropp; Bjarne K Madsen; Benjamin Schaefer; Elizabeth Seng; Claudia Steen; Peter Tuchin; Harry von Piekartz; Bettina Wollesen  BMJ Open 2020;10:e029855. doi:10.1136/bmjopen-2019-029855  https://bmjopen.bmj.com/content/10/2/e029855.long  
Studiens resultat og betydning for klinisk praksis 
Denne studien ønsket å etablere en internasjonal konsensus om de mestnyttige resultatmål for forskning på effektiviteten av ikke-farmakologiske intervensjoner for migrene. Dette er viktig siden retningslinjer for farmakologiske studier anbefaler et effektmål på 50% reduksjon på episodisk migrenefrekvens som en klinisk betydningsfull effekt, mens en akseptert reduksjon ved kronisk migrene aksepteres på 30%. Det er uklart om de samme anbefalingene bør gjelde for ikke-farmakologiske intervensjoner.  
Kort sammendrag  
Metodene for denne Delphi-undersøkelsen var basert på publiserte retningslinjer og tidligere forskning.  Ekspertpanelet ble valgt ut fra publikasjoner om ikke-farmakologisk intervensjoner innenfor migrenefeltet og fra personlige kontakter. Totalt 35 internasjonale eksperter fra syv land ble identifisert og invitert via e-post for å delta. Invitasjonen inkluderte forskerens detaljer og omhyggelig informasjon om undersøkelsen og studieutformingen. Tolv eksperter gikk med på å delta og fullførte første runde, og 10 eksperter fullførte alle tre undersøkelsesrundene. For å utforske hvordan migrenepasienter så på sin egen migrenesituasjon, ble fire migrenepasienter intervjuet og presentert med samme måleverktøy som forskerne ble presentert for.  Resultatene fra Delphi-undersøkelsen antyder at bruk av migreneuførhetsevaluering (MIDAS), hodepinepåvirkningstest (HIT-6) og hodepinefrekvens bør benyttes som primære resultatmål. Pasienteksperter, som også ble inkludert gjennom intervju, foreslo å inkludere et mål på livskvalitet og evaluering av tilhørende symptomer og frykt for nye migreneanfall.  Det var ingen klar enighet om et spesifikt avskjæringsnivå for noen av verktøyene. En ≥50% reduksjon av migrenefrekvens er et mål som man antar er vanskelig å oppnå gjennom ikke-farmakologiske intervensjon, spesielt når det gis som et supplement til forebyggende medisiner og spesielt ved kronisk migrene. Å senke målet bør derfor vurderes, spesielt siden bivirkningene ved ikke-farmakologiske intervensjon er få, milde og forbigående, og de fleste av behandlingene er lavkostnadsfull.  På spørsmål om akseptable minimumsendring hos pasientekspertene, var det enighet om at enhver forbedring av noen av symptomene deres ville rettferdiggjøre å søke et ikke-farmakologisk behandlingstilbud. En 50% reduksjon av migrenedager gjennom ikke-farmakologisk behandling så ikke ut til å være et realistisk mål for noen av pasientekspertene.