Bli bedre kjent med forskerne våre

Vi har stilt forskerne våre noen spørsmål, og denne gangen er det Knut Andersen sin tur! Han forsvarte sin doktorgradsavhandling 8. juni 2018. Tittelen på avhandlingen var «Frequency, causes and treatment of low back pain among commercial helicopter pilots.» Knut kommer med gode tips til de som vurderer å tre inn i forskningsverdenen. 

Hvorfor ble du interessert i forskning?
Universitetet i Stavanger og Stavanger Universitetssykehus samarbeidet om å opprette kiropraktorutdanning ved universitetet. I den anledning satset de på forskning ved å etablere 2 ph.d.-stipendiat stillinger (Stefan Malmqvist og Inger Kjærmann/senere Anne Marie Gausel) og en professor 2-stilling (Alan Breen). Det ble bestemt å satse på å forske på problemer knyttet til bekkensmerter for gravide. Jeg var tiltenkt en rolle som behandler ved siden av at jeg fikk en 2-årig prosjektstilling ved nevrokirurgisk avdeling/SUS. I denne prosjektstillingen benyttet jeg ryggtreningskonseptet en gruppe kolleger samarbeidet om og som vakte positiv oppmerksomhet og anerkjennelse i sykehusmiljøet.
Dernest fikk jeg mitt insentiv med bakgrunn i frustrasjonen over at jeg opplevde at ryggpasienter ofte fikk residiv og at behandlingstiltakene hadde begrenset effekt. Da følte jeg behovet for å etterprøve egne metoder og tilnærminger samt utforske andre mulige fremgangsmåter.

Hva gjorde du for å komme igang?
Ettersom jeg var en del av en forskergruppe fikk jeg en myk start med gradvis introduksjon til forskningsprinsipper som røsket litt i «kart og terreng» oppfattelsen. Treningskonseptet jeg benyttet gjorde store forskjeller for pasienter med residiverende og betydelige ryggproblemer. Jeg ble derfor oppfordret til å etterprøve og dokumentere treningstilnærmingen.

Hvordan fikk du finansiering?
Treningskonseptet hjalp en helikopterpilot tilbake i cockpit. Dette trigget en flylege til å skrive en anbefaling til NHO Luftfart. Etter møter med NHO Luftfart og NHO Arbeidsmiljøfondet fikk jeg samlet en bevilgning på 2.5 mill. Det var ikke så enkelt som det kanskje kan leses her. Måtte skrive protokoller og legge frem betydelige mengder dokumentasjon. Satt på egen tid hver fredag i ett år for å produsere dette og fikk hjelp av sentrale folk i forskergruppen jeg var en del av på SUS/UIS.

Hvordan har du lagt opp forløpet?
Jeg satt altså på egen tid hver fredag i hele 2012. Fikk pengebevilgningen nov/des 2012. Ble tatt opp på ph.d. programmet gjennom Nettverk for medisinske Vitenskaper/UIS 13. januar 2013. Jeg hadde en 60 % stilling og jobbet 40 % i praksis. Gjennomførte ph.d.-studiet på normert tid. Jeg gjennomførte og bestod opplæringsdelen uten feilskjær og har publisert 4 artikler i forskningsprosjektet. Jeg er i tillegg medforfatter på flere artikler relatert til bekkenstudiene publisert av S. Malmqvist og A.M. Gausel.
Jeg disputerte 8 juni 2018 med prof. Greg Kawchuck og prof. Iben Axén som opponenter. Mine veiledere var prof Jan Petter Larsen og dosent Leif Inge Tjelta.

Hvordan ser du fremtiden som forsker?
Fortsatt har kiropraktorer ingen institusjonell tilknytting. Vi er derfor ikke en del av et etablert forskningsmiljø. Deltagelse i et slikt miljø er ofte avgjørende for tildeling av forskningsmidler. Gjennom ELIB har vi en fantastisk mulighet til å fri til slike forskningsmiljøer ved at kiropraktorer kan komme med egne friske midler og på den måten kunne få adgang, gitt at forskningsprosjektene er kvalitetsmessig tilfredsstillende. På den måten vil vi også kunne søke andre finansieringskilder (ECU, Norges Forskningsråd, Ekstra-midler etc.)  Midlene ELIB forvalter er en uvurderlig døråpner for forskning på muskelskjelett-området med utgangspunkt i vår profesjon.

Har du noen tips til de som tenker på å gå inn i en forskerkarriere?
Gjør det!
Avklar forsknings-engasjementet med din livspartner!
Vær innforstått med tidsbruken!
Inntektsmessig er det ikke lurt. Belønningen ligger i andre dimensjoner!
Ikke gi opp!
Jeg startet da jeg var 57 år gammel. Litt seint kanskje? Jeg burde startet i 40-års alderen, men da var ingen forskningsmiljøer tilgjengelig for oss og det var liten forståelse blant kiropraktorer at dette var viktig. Jeg tenker mange ganger på Inger Brummunæs Scheel som gjennomførte sin ph.d først. Det må ha vært utrolig tøft. Yngre kiropraktorer har i dag et helt annet utgangspunkt og alle kan klare det, gitt at man setter tennene i bordplaten!