ANN-CHRISTIN SANNES, PHD STIPENDIAT VED STATENS ARBEIDSMILJØINSTITUTT (STAMI)

Ann-Christin Sannes er stipendiat ved statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Prosjektet skal undersøke om destruktivt lederskap fører til hodepine og/eller nakkesmerter, samt undersøke om genetiske faktorer, kjønn og konflikthåndtering har en påvirkning.

Hvorfor ble du interessert i forskning?

Svaret på dette er nok litt todelt. Som student syntes jeg masteroppgaven var et spennende prosjekt som nok var en viktig del i det å vekke nysgjerrigheten og åpne øynene mine for videre forskning. Da jeg kom i praksis endret fokuset seg fra en generell nysgjerrighet til noe mer konkret, som ble forsterket etter å ha fullført Master innen muskelskjelett helse for barn og unge. Det å kunne forklare hva, hvordan og hvorfor ble viktig i praksis og her følte jeg at spørsmålene ble svart med teorier oftere enn konkrete, påviste svar. Det er fortsatt mye vi verken vet eller forstår innen basale mekanismer og hvordan dette henger sammen med smerteproblematikk. Et ønske om å forstå hva som skjer fysiologisk og sammenhenger mellom plager og respons er det som har vært motivasjonen min for å begynne å forske.

Hva gjorde du for å komme igang?

For min del har det vært en del tilfeldigheter som har endt opp med å klaffe. Det var flere temaer jeg kunne tenke meg å forske på, så jeg hadde et relativt åpent sinn, noe som kanskje er en fordel når man ikke har en utlyst stilling å søke på. Jeg ble oppfordret av Heidi Haavik til å sende mail til de instituttene eller professorene jeg fant som drev med tematikk innen mine interesser for å rett og slett spørre. Etter mange mail til en rekke institusjoner (med mange lukkede dører og forslag til andre som kunne vært interessert) havnet jeg hos Johannes Gjerstad, en professor og forskningssjef på STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt), som i dag er min hovedveileder. Det startet med en uformell prat om hvilke felt jeg kunne tenke meg å studere og hvilke muligheter han så gjennom dette. Han har tidligere jobbet med forskning innen korsryggplager og hadde en del ubrukt data på hodepine og nakkesmerter som han gjerne ville få analysert. Etter noen samtaler om hvordan prosjektet kunne bygges opp utformet vi en prosjektbeskrivelse som i dag har blitt en realitet.

Hvordan fikk du finansiering?

Vi startet med å undersøke om det var noen interne midler på STAMI vi kunne søke om, samt en rekke andre potensielle finansieringskilder. Etter samtaler med både STAMI og ELIB endte prosessen med et samarbeidsprosjekt hvor begge bidrar med finansiering og vi var ‘good to go’.

Hvordan har du lagt opp forløpet?

Jeg er 100% ansatt ved STAMI som PhD stipendiat, men jobber noen timer i uken i klinikk for å ikke miste kontakt med det kliniske. Det første året kommer til å bestå av en rekke kurs ved UiO samt de første analysene tilhørende prosjektet. Da jeg har kommet i en posisjon hvor all data allerede var innhentet betyr det at jeg raskere kan komme i gang med å produsere analyser og artikler. De to neste årene vil være en videreføring av dette til målet med 3-4 artikler er nådd i slutten av 2022, og deretter disputas.

Hvordan ser du fremtiden som forsker?

Jeg håper svært gjerne jeg kan fortsette med basalforskning etter endt Phd. Det er mye jobb som gjenstår for å få et økt innblikk i hvordan smerte prosesseres i kroppen og hvordan vi mest effektivt kan forhindre eller behandle forskjellige plager. Tiden etter stipendiatårene er noe man må begynne å planlegge allerede før man er ferdig med doktorgraden så dette ligger i bakhodet. Forhåpentligvis vil det fortsette å bli mer og mer samarbeid mellom institusjoner, og over landegrenser, med tanke på forskning noe som gir flere muligheter for veien videre. Her er Elib en god støtte å ha – både med råd og kontakter, men også som en potensiell finansieringskilde.

Har du noen tips til de som tenker på å gå inn i en forskerkarriere?

Det er ofte en god idè å ta kontakt med noen som har erfaring innen forskning. I noen tilfeller finner man utlyste stillinger man kan søke på, men dette burde ikke være en begrensning. Det å ta kontakt med forskjellige institusjoner og/eller professorer, kan resultere i nye ideer og mye hjelp. Slike prosesser tar ofte tid så om du sitter med en tanke eller en idè du tenker kunne vært noe – snakk med dem som kan få deg dit. Her er Elib svært verdifull, med både erfaring og kontakter.