Author Archives: Lise Kretz

Aleksander Chaibi med ny publikasjon i Annals of Medicine

                                               Foto: Beate Simarud

Publikasjonsdata

A risk-benefit assessment strategy to exclude cervical artery dissection in spinal manual-therapy: a comprehensive review.
Aleksander Chaibi og Michael Bjørn Russell

Hele artikkelen finner du her.

PS! Artikkelen ligger nå på andreplass hva gjelder all time high download listen til Annals of Medicine.  

Kort sammendrag
Manuell behandling i nakkeregionen har i enkelte medisinske kretser antydet å kunne utløse en rift i halsårene vertebralis og/eller cartotis, kjent som halsåredisseksjon. Mistankene er imidlertid basert på enkeltstående kasusstudier og er følgelig ikke i stand til å etablere direkte kausalitet.Bekymringen dreier seg om den den velkjente hønen eller egget problematikken; presenterer pasientene hos fastlegen, kiropraktoren eller fysioterapeuten med halsåredisseksjonsymptomer som gjennom undersøkelsen blir oversett; eller forårsaker og/eller provoseres, spesielt manuell behandling, halsårerift direkte gjennom den manuelle nakkebehandlingen?En rekke studier har motbevist at halsåren strekkes forbi grensenivå ved manuell nakkebehandling. Forekomsten av halsåredisseksjon i primærhelsetjenesten er også uavhengig av faktisk behandling; det vil si at forekomsten er lik på fastlegekontor som hos manuelle behandlere. Halsåredisseksjon er også rapportert ved ulike aktiviteter som skøyter, tennis, basketball, volleyball, svømming, dykking, vektløfting, dans, yoga, hoppe på trampoline, karuseller, samleie, hoste eller nysing og tannbehandling.

Patofysiologien på halsåredisseksjon er ikke kjent. Forekomsten er derimot lav, og estimert til 2,9 per 100 000 i den generelle befolkningen. Det er også ekstremt sjeldent hos barn og voksne over 65 år, og dødeligheten er mindre enn 4%.

Fysioterapeuter og kiropraktorer behandler nakkesmerter og enkelte hodepiner på daglig basis. Og verdens helseorganisasjon anser manuell behandling utført av fysioterapeuter og/eller kiropraktorer for å være en sikker og effektiv behandling med få, milde, forbigående bivirkninger. Disse omhandler vanligvis lokal ømhet og trøtthet på behandlingsdagen. Andre bivirkninger er svært sjeldent.

En Canadisk studie har estimert halsåredisseksjon til angivelig å utgjøre så få som 1 per 8,1 millioner kiropraktiske besøk og 1 per 5,9 millioner manipulasjonsbehandlinger i nakke.

Så i stedet for å bevise en nesten umulig årsakssammenheng, gir denne studien klinikere i primærhelsetjenesten et oppdatert og strategisk verktøy for å bedre utføre risikovurdering hos pasienter som presenterer med mild eller alvorlig mistanke om halsåredisseksjon for å kunne: a) få bedre forståelse av halsåredisseksjon; b) bedre gjennomføre en risikovurdering i relasjon til manuell nakkebehandling; c) gi klinikere tilstrekkelige verktøy til å kunne oppdage og ekskludere halsåredisseksjon i klinisk praksis; og d) stimulere til et tettere samarbeid og gjensidig respekt mellom leger og manuelle behandlere.

Oppsummering: I lys av litteraturen som foreligger, er virkeligheten at a) det er ikke vitenskapelig grunnlag for en direkte årsakssammenheng mellom manuell behandling i nakkeregionen og halsåredisseksjon; b) cartotis arterien beveger seg fritt i halsen og påvirkes med all sannsynlighet ikke av nakkebehandling, mens vertebralis arterien som ligger i nakken ikke strekker seg forbi anatomisk grense ved nakkebehandling; c) 74% av manuell behandling på nakke utføres i nedre nakkeregion hvor også vertebralis arterien beveger seg fritt; og d) daglige aktiviteter består av flere rotasjonsbevegelser i nakke som ikke utløser disseksjon.

Disse faktorene understøtter det faktum at ingen alvorlige bivirkninger ble rapportert i en stor prospektiv nasjonal undersøkelse gjennomført i Storbritannia som vurderte alle bivirkninger ved 28 807 kiropraktisk behandlinger, som også inkluderte 50 276 nakkemanipulasjonsbehandlinger.

Studiens betydning for klinisk praksis
Take home message: Forandring fryder ikke! Nakkesmerter og/eller hodepine som presenteres på kontoret som ny, progressiv, fremprovoseres ikke ved undersøkelse, og responderer ikke på smertestillende bør aktivere varsellampene. Forfatterne har utviklet et steg-for-steg verktøy (Figur 3) som skal gi klinikere kunnskap omkring symptompresentasjonen til halsåredisseksjon som kan implementeres i klinisk hverdag og fungere som et screening verktøy. Forhåpentligvis vil dette skjerpe oppmerksomheten til klinikeren og varsle ham/hun om hvorvidt presentasjonsplagen avviker fra det man anser som en normal muskel- og skjelettpresentasjon. Pasienten blir ivaretatt og primærhelsetjenesten blir skjerpet!

Sammendraget er skrevet av Aleksander Chaibi.

100 % klinisk stipendiatstilling ved Head and Neck Research Group, Akershus Universitetssykehus

   

Søknadsfrist: 3. juni 2019

Om stillingen

Det søkes etter en kiropraktor til en 100 % klinisk stipendiatstilling ved Head and Neck Research Group, Forskningssenteret, Akershus Universitetssykehus med start 1.august 2019 eller snarest deretter. Den kliniske stipendiat forventes å bli skrevet inn som ph.d. student på det Medisinske Fakultet, institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Tilsettingen som klinisk stipendiat gjelder for en periode på tre år. Stipendiatens hovedoppgave er deltakelse i en klinisk studie på akutte nakkesmerter, med særlig ansvar for overvåkning av datainnsamling og artikkelskriving. Undersøkelse av deltakere i prosjektet gjennomføres av rundt 20 kiropraktorer som hver seg inkluderer 18 pasienter som hver mottar fem behandlinger.

Mer om stillingen

Målet for forskerutdanningen er en ph.d.-grad ved det Medisinske Fakultet, Universitet i Oslo, hvor man i forløpet følger doktorgradsprogrammet. Den som tilsettes må søke opptak på doktorgradsprogrammet ved Det Medisinske Fakultet senest tre måneder etter oppstart i stillingen.Forskningsprosjektet er designet. Kiropraktor og ph.d., Aleksander Chaibi (Ahus) vil være hovedveileder, mens professor Michael Bjørn Russell(Ahus)vil fungere som prosjektleder og bi-veileder og professor i biostatistikk Jūratė Šaltytė Benth(Ahus) vil være bi-veileder.

Kvalifikasjonskrav og personlige egenskaper

Ved vurdering av søkere blir det lagt vekt på søkerens motivasjon,faglige og personlige forutsetninger for å gjennomføre et slikt stort forskningsprosjektet. Det er nødvendig at søkeren både evner å arbeide selvstendig samt besittegode samarbeidskvaliteter. Det må påregnesnoe reising i Norge. Det forventes at søker er villig til å deltapå en til to nasjonale/internasjonale kongresser årlig, og sist i forløpet, forventes data å bli presentert på disse kongresser.

  • Stillingen kan søkes av kiropraktorer med mastergrad (120 stp/ECTS) og norsk autorisasjon
  • Det er nødvendig med god kjennskap til norsk helsevesen
  • Søker må beherske norsk eller et skandinavisk språk
  • Det akademiske språket er engelsk og søkeren må beherske dette godt, muntlig og skriftlig

Personlig egnethet og motivasjon for stillingen vil bli vektlagt.  Det forventes av stipendiaten vil delta og bidra i ELIBs forskernettverk og i oppbygging av et forskermiljø for kiropraktorene.

Vi tilbyr

  • Lønn etter Lønnstrinn 59 iht. ELIB sine satser, brutto årslønn kr. 515 200,-
  • Et hyggelig og utfordrende arbeidsmiljø
  • Arbeidssted; Head and Neck Research Group, Forskningssenteret, Akershus Universitetssykehus
  • Pensjonsordning i Statens Pensjonskasse

 Søknaden skal inneholde

  • Søknadsbrev
  • CV (fullstendig oversikt over utdanning, praksis og faglig arbeid)
  • Publikasjonsliste
  • Kopier av vitnemål og attester

Søknad med vedlegg sendes til Aleksander Chaibi på e-mailalch79@gmail.com.

Det vil bli avholdt intervjuer for aktuelle søkere.

Ytterligere opplysninger om stillingen kan fås ved at kontakte Aleksander Chaibi på mobil (+47) 911 352 13, Søknad ønskes på norsk eller et skandinavisk språk.

Søknadsfrist: 3. juni 2019

Ny studie om forløpet av ryggsmerter

Publikasjonsdata:
The course of back pain in the Canadian population: trajectories, predictors, and outcomes.
Canizares M, Rampersaud YR, Badley EM. Arthritis Care Res (Hoboken). 2019 Jan 14. Hele studien finner du her.

 

Sammendrag
Dette er en befolkningsstudie fra Canada, man har samlet data via spørreskjema fra over 12.000 individer mellom 1994 og 2011 (9 målinger). Først og fremst har man undersøkt forløp (trajectories) av ryggsmerte, men også prøvd å sette disse forløpene sammen med annen data.Man fant at nesten halvparten rapporterte ryggsmerte iløpet av perioden. Forløpene kunne klassifiseres som vedvarende (18%), økende(28%), minskende (21%) og intermitterende (33%). Man kunne ikke se at faktorer som utdannelse, inntekt og fysisk aktivitet hadde betydning for hvem som havnet i disse gruppene.Gruppene som hadde vedvarende og økendesmerte kjennetegnes av flere smerte-unnvikende aktiviteter, mer nedsatt funksjon, mer depresjon og flere komorbiditeter. De med vedvarende smerte brukte også medisiner og helsevesenet i størst utstrekning, men de som var i gruppen med minskendesmerte, brukte opioider og antidepressiva i økende takt.

Man har undersøkt disse forløpene i forhold til behandling, og man så at bruken av primærhelse-, spesialisthelsetjeneste og psykisk helsetjeneste var relativt stabilt mellom gruppene og over tid. For kiropratikk fant man at i gruppene vedvarende og minskende så minsket bruken av disse tjenestene, mens det i gruppen økende var fler og fler som brukte tjenesten.

Studiens betydning for klinisk praksis
Studien bekrefter det mye forskning peker på, at man kan finne tydelige forløp av smerte, også blant befolkningen (og ikke bare blant pasienter). Interessant at disse forløpene ikke kan relateres til f.eks. utdanning, men ingen overraskelse at det kan relateres til komorbiditet og depresjon.

Continue reading

EPIC 2019

Image result for epic wfc ecu2019 logo   

Cecilie K. Øverås, Anders G. Bakken, Birgitte L. Myhrvold og Iben Axén var i forrige uke i Berlin under årets ECU/WFC kongress. Emnet var EPIC (Evidence-based, Patient-centered, Interprofessional, Collaborative), og fokuset var sterkt på at disse punktene er det som kreves for kiropraktoryrkets fremtid.

Continue reading

Smertekongress i Oslo 3.-5.april

Image result for sasp logo

Scandinavian Association for the Study of Pain (SASP) invitererer klinikere og forskere fra hele Norden til kongress i Oslo den 3.-5.april. «From Cells to Societies: What do we not know about pain?» er årets tema. Her er det mulighet for å lære mye innen smerterelatert forskning, og ikke minst knytte kontakter på tvers av profesjoner og landegrenser!

Program kan du se her.

Birgitte deler sine erfaringer

Stipendiaten Birgitte Lawaetz Myhrvold svarer på spørsmålene vi har stilt henne. Hun er Ph.D.-kandidat ved Institutt for helse og samfunn (HELSAM), Universitetet i Oslo og forsker på forløp av nakkeplager blant pasienter hos kiropraktor. 

 

Bilde av Birgitte Lawaetz Myhrvold                                                        Birgitte Lawaetz Myhrvold

Continue reading