Forfatterarkiv: Ann Christin Sannes

Artikkelsammendrag av nylig publisert studie om distribusjon og prevalens av samtidig forekommende muskelskjelettsmerter

Stipendiat Cecilie K. Øverås er hovedforfatter i nylig publisert studie publisert i BMC Musculoskeletal Disorders.

Studiens tittel og forfattere
Distribution and prevalence of musculoskeletal pain co-occurring with persistent low back pain: a systematic review
Cecilie K. Øverås1, 2, Melker S. Johansson1, Tarcisio F. de Campos3, Manuela L. Ferreira4, Bård Natvig5, Paul J. Mork2, Jan Hartvigsen1,6

Forfatternes tilhørighet:
1 Institutt for idrett og biomekanikkk, Syddansk universitet, Danmark;2 Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Norge;3 Department of Health Professions, Macquarie University, Australia; 4 Institute of Bone and Joint Research, The Kolling Institute, The University of Sydney, Australia; 5 Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, Norge; 6 NIKKB/Kiropraktorenes Vidensenter, Odense, Danmark

Kort sammendrag
Bakgrunn og formål: For personer med vedvarende ryggsmerter er det vanlig å samtidig ha muskelskjelettsmerter andre steder, og dette har flere negative konsekvenser enn når ryggsmerter opptrer alene. Hensikten med denne systematiske oversiktsartikkelen var å kartlegge distribusjon og prevalens av samtidig forekommende muskelskjelettsmerter blant personer med vedvarende ryggsmerter da dette ikke er gjort tidligere.
Metode: Litteratursøk ble gjort i MEDLINE, Embase, CINAHL og Scopus. Vi vurderte observasjonsstudier av voksne fra klinisk setting og basert på kohorter fra den generell populasjon og arbeidspopulasjoner. Studie seleksjon, dataekstraksjon og vurdering av metodisk kvalitet og risiko for systematiske skjevheter/feilkilder ble gjort trinnvis av uavhengige forskere. Studien er registrert i PROSPERO (CRD42017068807) og protokollen er publisert i Systematic Reviews (1).
Resultat: Litteratursøket resulterte i 5744 unike publikasjoner hvorav 19 studier ble inkludert i denne systematiske oversikten. Studiene var fra høyinntekts land i Europa, USA og Japan og omfattet totalt 34492 personer med vedvarende ryggsmerter. 14 av 19 inkluderte studier ble vurdert til å ha god kvalitet som gjør at man kan stole på resultatene, men metodene for vurdering og kategorisering av samtidig forekommende muskelskjelettsmerter varierte betraktelig. Basert på tilgjengelig data fra observasjonsstudier identifiserte vi 3 hovedkategorier av samtidig forekommende muskelskjelettsmerter blant de med ryggsmerter: aksial smerte (18-58%), ekstremitets smerte (6-50%) og multiple smertepunkter (10-89%). Det var mer vanlig at kvinner hadde vedvarende ryggsmerter med samtidig forekommende andre muskelskjelettsmerter, samt at dette oftere var rapportert blant de med høyere rygg relatert funksjonsnedsettelse og nedsatt arbeidsevne.
Konklusjon: Personer med vedvarende ryggsmerter rapporterer ofte samtidig forekommende muskelskjelettsmerter i nakke, ekstremiteter eller multiple smertepunkter. Det er et behov for harmonisering av målemetoder for å bedre vår forståelse av hvordan smerte opptrer i forskjellige kroppsdeler samtidig med vedvarende ryggsmerter.

Studiens betydning for klinisk praksis
At det er vanlig at folk med ryggsmerter også har andre muskelskjelett smerter er nok noe som er gjenkjennbart fra klinikk, det har bare ikke vært kartlagt i litteraturen tidligere. Visse smerte mønster har muligens forskjellige konsekvenser og trenger forskjellig tilnærming. I dag finnes retningslinjer for håndtering av ryggsmerter, men at mange har mer sammensatte muskelskjelett plager enn bare rygg tas ikke i betraktning. I fremtiden kan man se for seg at retningslinjer for vedvarende ryggplager dekker forskjellige behandlings tiltak avhengig av distinkte mønster av samtidige muskelskjelett smerter.

Les hele artikkelen her.

Artikkelsammendrag av nylig publisert studie om trakasserende ledelse, CRHR1 haplotype og angst

Stipendiat Ann-Christin Sannes er hovedforfatter i en nylig publisert studie i Current Research in Behavioral Science.

Studiens tittel og forfattere:
The association between abusive supervision and anxiety in female employees is stronger in carriers of the CRHR1 TAT haplotype
Ann-Christin Sannes, Jan Olav Christensen, Morten Birkeland Nielsen, Johannes Gjerstad

Kort sammendrag
Sosialt stress som for eksempel trakasserende ledelse aktiverer HPA-aksen som deretter frigir cortisol. Et protein som er svært viktig for denne prosessen er corticotropin-releasing hormone type 1 receptor (CRHR1). Genet som koder for dette finnes uttrykt blant annet i fremre del av hypofysen, den prefrontale cortex, amygdala og hippocampus. Disse områdene er viktige i både vår respons til stress, samt neuropsykiatriske sykdommer som angst. Målet med studien var å undersøke om det var en potensiell sammenheng mellom trakasserende ledelse, CRHR1 haplotype og angst.
Data ble samlet inn via spørreskjema til norske arbeidstakere. Totalt 1090 returnerte spørreskjema og spyttprøve for analyse.


Studiens resultat og betydning for klinisk praksis
Kvinnelige bærere av TAT/TAT viste seg å være mer sårbare for trakasserende ledelse og derfor økt opplevelse av angst symptomer enn andre genotyper. En slik gen-miljø assosiasjon ble ikke observert hos menn. Studiens resultat er viktig for arbeidsgivers forståelse av viktigheten med hvilken lederstil de implementerer og hvordan den påvirker arbeidstakere forskjellig.

Her kan du lese hele artikkelen

Intervju med stipendiat Pernille Irgens

Hvorfor ble du interessert i forskning?
Jeg var helt sikker på at jeg aldri skulle forske etter masteroppgaven, men da jeg flyttet tilbake til Norge etter mange år i utlandet, jobbet jeg med Lise Lothe og Tim Raven. Plutselig var jeg meldt på ELiB sitt Forskerverksted i Stavanger, og ble inspirert til å skrive en protokoll for potensiell doktorgrad. Det ble ikke noe av det emnet, men det var lærerikt å gå gjennom prosessen og se hvor vanskelig det er å gjøre helt alene. Men jeg likte prosessen vi gikk gjennom på Forskerverkstedet. Det å kunne stille et klinisk spørsmål, og ende opp med et prosjekt. Kanskje aller viktigst, hvor vanskelig det er å gå fra spørsmål til svar, og hvor mange faktorer som «stopper» deg på veien. Det jeg trodde burde være lett å få svar på, ble etterhvert klart at var nærmest umulig å få svar på. Nysgjerrigheten på hvordan man likevel kunne få et svar som kunne brukes var nok det som trigget meg mest.


Hva gjorde du for å komme i gang?
Jeg var heldig. Jeg hadde gjort jobben på Forskerverkstedet, og ELiB visste jeg var blitt interessert i forskning. De kontaktet meg med forespørsel, jeg ble satt i kontakt med Charlotte Leboeuf-Yde og Birgitte Lawaetz Myhrvold, og prosessen begynte med å lage et prosjekt som ga mening.


Hvordan fikk du finansiering?
Dette var en veldig lang og frustrerende prosess. Som kiropraktorer som ville forske på det mer kliniske, og ikke patologiske mekanismer etc, møtte vi lukkede dører overalt. Det var da jeg skjønte hvor lite verdt min mastergrad i kiropraktikk var verdt utenfor kiropraktorverden. Selv med mange kontakter i systemet så det lenge helt håpløst ut. Problemet var at vi var i en klassisk catch-22: vi kvalifiserte ikke for finansiering på noen av områdene vi undersøkte uten tilknytning til en undervisnings-institusjon eller forskermiljø, og vi fikk ikke inngang til de to miljøene uten midler. Til slutt tok ELiB ansvaret og finansierte prosjektet, etter mange år med arbeid og forberedelser.


Hvordan har du lagt opp forløpet?
Vi valgte å ta doktorgraden på 70% stilling, og 30% i klinikk. Når lønnen endte opp med å være så lav, så hadde vi ikke noe annet valg enn å jobbe i klinikk. Det er dumt, for det tar mye av oppmerksomheten med avbrekk i analyse- og skrivearbeidet. Lønnen er mye høyere for kiropraktorer nå, så det er en annen situasjon. Men det er mange fordeler med å ikke ta doktorgraden fulltid når man gjør en klinisk studie. Vi trengte rett og slett den ekstra tiden, siden datainnsamlingen tok oss nesten 2 år. Vi har fått en sterk studie som følger, men både Birgitte og jeg har måttet kutte veldig ned på klinisk arbeid de siste par årene for å bli ferdige. Rent økonomisk er det vanskelig å ta den støyten helt selv.


Hvordan ser du fremtiden som forsker?
Jeg håper å bli forsker på heltid etterhvert. Det er frustrerende arbeid, men noe jeg trives med. I første omgang er det post-doc jeg jobber mot, og jeg gleder meg til å kunne bygge forskernettverk og samarbeid med andre profesjoner og klinikere for å prøve å løfte kunnskapen innen muskelskjelett behandling i fremtiden. Blir det kiropraktorutdannelse i Norge, så håper jeg å ha laget en sterk nok CV for å bli vurdert som del av den staben. Ellers er det jo behov for oss innen folkehelse institusjoner også, der vi kan bidra med å løfte profesjonens kunnskap og verdi på et litt høyere politisk plan.


Har du noen tips til de som tenker på å gå inn i en forskerkarriere?
Du må være villig til å ha ekstremt lav timelønn! Ikke bare fordi lønnen innen forskning er generelt mye lavere enn inntekten man har som kiropraktor og at det er vanskelig å få jobb som forsker, men aller mest fordi dette ikke er en 8-16 jobb. Du må virkelig like å sitte time etter time foran PC skjermen på kvelder og i helger som du aldri vil bli betalt for i penger. Men å kunne diskutere kliniske funn, teorier, meninger, terapier og til tider abstrakte ideer med en gruppe likesinnede eller noen med motsatte eller fiendtlige meninger er utrolig inspirerende og gøy. Det samme er å sitte med en vanskelig problemstilling der du sitter helt fast, og plutselig få et aha-øyeblikk som får deg ut av knipa. For meg gir det samme følelsen som ved en «mirakelbehandling» på kun én behandling, eller følelsen du får når pasienten kommer tilbake etter en behandling og sier du har fikset et problem de har hatt i åresvis. Hvis det høres ut som noe du også liker, så kast deg ut i det!